► Trening basert på hundens personlighet

Naturlig hundetrening bygger på at du kjenner din hunds personlighet godt. Da forstår du hundens reaksjonsmønstre bedre, og du kan ta hensyn til dette både i trening og i det daglige hundeholdet?

 

Skrevet av Kari Isingrud, 2019

Det kan kalles et personlighetstrekk når hunden reagerer på samme måte i mange ulike situasjoner og over lang tid. Hunden er for eksempel alltid nysgjerrig, både i kjente og ukjente miljøer vil den gjerne undersøke nye ting, folk og dyr. Det gjorde den både i går og i fjor også. Et personlighetstrekk kan forekomme i ulike grader, men sier noe om et individs generelle og stabile reaksjonsmønstre.

Hunders personlighetstrekk

Ifølge forskning.no opererer noen biologer med fem hovedtrekk ved dyrs personlighet:

  • Mot, aggresjon, nysgjerrighet, omgjengelighet, og aktivitet.

 

Jones og Gosling kommer fram til sju karakteristiske dimensjoner/personlighetstrekk:

  • Reaktivitet, fryktsomhet, aktivitet, sosiabilitet, mottakelighet for trening, underkastelse og aggresjon.

 

Kenth Svartberg og Björn Forkman opererer med fem karaktertrekk hos hunder:

  • Lekenhet, nysgjerrighet/fryktløshet, jakttilbøyelighet, sosiabilitet og aggressivitet

 

Personlighetstrekkene formes både av gener og læring. En metastudie fra 2015 konkluderte med at arv påvirket personligheten med cirka 50 %. Det er betydelig usikkerhet knyttet til dette. En ny studie viser at hunderaser har svært ulike og tydelige personligheter – og at dette er genetisk. Flere forskere har kommet fram til at trenbarhet, jakttilbøyelighet og aggressive tendenser mot fremmede, er av de mest arvbare trekkene, f.eks. Svartberg og Forkman (2002) og Evan L. MacLean, Noah Snyder-Mackler et.al. (2019).

Personlighetens betydning i praktisk trening

Det finnes lite eller ingen forskning på hvordan hundens personlighetstrekk eventuelt bør tas hensyn til i praktisk hundetrening, så der må vi basere oss på annen kunnskap om f.eks. læringsteori, og dra nytte av praktisk erfaring innen hundetrening.

Nedenfor gjennomgås noen av karaktertrekkene og hva det kan bety for praktisk trening og aktivitet med hunden. 

Mot

En hund med "hvaløyne"

Noen hunder er engstelige...

En selvsikker schäferhund

andre møter verden med selvtillit og nysgjerrighet

En modig hund møter omverdenen med selvtillit og trygghet, og avreagerer raskt etter ev. skremmende situasjoner. Mot betyr selvstendighet, og trygghet på å kunne fikse ting på egenhånd. Det kan derimot bli litt utfordrende for hundeieren. Dette er en type hund som kan føle seg lite avhengig av sin eier, og gjerne legger i vei på egenlabb.

 

Tips:

  • Jobb mye med samarbeid, kontakt og tilknytning, allerede fra valpestadiet - hensikten er at hunden både skal være modig, trygg og selvstendig, og samtidig ha lyst til å samarbeide med eier

  • Gi også hunden mulighet til «å være seg selv»: Velg aktiviteter der hunden får brukt motet sitt. I friluftsliv er det rikelig med muligheter til å gi hunden utfordringer f.eks. ved vanskelig terreng, krevende hindringer og tøffe værforhold – som den kan takle og tåle - alene eller i samarbeid med eier. Søksarbeid som f.eks. rundering vil kreve at hunden jobber på egenhånd i ukjent terreng samtidig som den må samarbeide med hundefører. En hundesport som IPO vil i høy grad kreve både mot og samarbeid.

Fryktsomhet og reaktivitet

Det motsatte av mot er fryktsomhet. En fryktsom hund møter omverdenen med skepsis eller redsel. Stor grad av fryktsomhet gir både dårlig dyrevelferd og et krevende hundehold. Redde hunder kan pese, være urolige, stressete og kan bjeffe mye. De kan skjelve, og har en tendens til å unngå og holde avstand til nye stimuli. 

 

En fryktsom hund er ofte reaktiv, dvs. den reagerer raskt og kraftig på alt den synes er ubehagelig. Da kan den utagere mot den den er redd for. En reaktiv hund kan ha dårlig impulskontroll og har lett for stresse seg opp. Det er også viktig å vite at enkelte redde hunder reagerer med å bli helt passive.

 

Tips:

  • Søk tidlig råd hos en godkjent adferdskonsulent hvis valpen/hunden har fryktproblemer

  • Vær omsorgsfull og tålmodig, en irritert eier gjør ikke saken bedre!

  • Bruk god tid – hastverk i treningen er ingen god framgangsmåte for redde hunder

  • Legg stor vekt på riktig sosialisering og miljøtrening. Ikke press hunden inn i situasjoner den er redd for

  • Lær deg teknikker som f.eks. desensitivisering og motbetinging, slik at hunden gradvis erfarer og lærer at ting ikke er så farlig som den frykter.

  • Ikke tren bare på det kjipe – gi hunden rikelig med glede og gode opplevelser i miljøer den takler godt

  • La hunden få rikelig med fristunder og hvile i trygge omgivelser, slik at den ikke bygger opp stress

  • Jobb med selvstendighet og lek

  • Skap rutiner i hverdagen. Forutsigbarhet skaper trygghet.

Aggresjon

Aggresjon kommer fra latin og betyr å angripe. I atferdsbiologien beskriver det atferd som har til hensikt å forårsake f.eks. skade og smerte. Aggresjon hos hund kan vises både som trusler som knurring og glefsing, eller i verste fall som angrep, biting og slåssing. En modig hund kan vise aggresjon fordi den tør å hevde sin «rett». En fryktsom hund kan vise aggresjon fordi den er redd.

En hund forsvarer kjøttbeinet sitt

I den praktiske treningen jobber vi med å endre hunden følelser. Det er viktig å finne ut hvorfor hunden er aggressiv i en gitt situasjon og deretter .

Tips:

  • Søk råd hos en godkjent atferdsekspert (nafs.no)

  • Finn årsaken til aggresjonen og jobb med den, f.eks. forebygges matforsvar ved å skape trygghet i matsituasjonen slik at hunden ikke lenger føler behov for å forsvare. Eller hvis en hund knurrer fordi den er redd: Jobb med å få hunden tryggere. Når hunden ikke lengre er redd vil den også slutte å knurre.

Sosiabilitet

Sosiabilitet angir grad av positive følelser for og interesse for samhandling med andre – primært folk og andre hunder. Det omfatter trekk som ekstroversjon, vennlighet og omgjengelighet, og hunder som skårer høyt på dette trekket kan være sosialt dominerende, de kan ta mye plass og kan kreve både oppmerksomhet og hengivenhet.

Tips:

 

  • Dette er hunder som typisk får problemer med å passere folk og andre hunder – de vil jo bare så veldig gjerne hilse, og når de får lov er de ofte overivrige og voldsomme. Det betyr at de bør lære å rolig passere fremmede. Et tips er å skille på fremmede og venner, og at valpen/hunden aldri får hilse på tilfeldige personer og hunder man møter i dagliglivet.

  • På den annen side: En sosial hund må få lov å være mye sammen med venner både på to og fire ben. Pøs på med samvær med gode venner! Helst uten alt for mange regler for hva som er akseptert oppførsel. Disse hundene har stor glede av fri lek og samarbeid med andre.

  • Positive følelser og interesse for samhandling med andre, kan brukes i systematisk trening, der det å hilse på folk (og andre hunder) kan brukes som belønning. Disse hundene vil gjøre nesten hva som helst for lek og kos.

 

Nysgjerrighet

Nysgjerrighet er rett og slett undersøkelsestrang, og kan forklares som motivasjon til å utforske og skaffe seg kunnskap om omgivelsene. Snl.no skriver at nysgjerrighet er indre motivasjonsdrevet og knyttet til positiv affekt (følelser). Å få stilt sin nysgjerrighet gir en god opplevelse av belønning og mestring.

 

Nysgjerrighet handler bl.a. om interesse for å søke ny informasjon, f.eks. at hunden undersøker en tisseflekk, eller fanger fert i lufta og prøver å bestemme hva ferten er og hvor den kommer fra..

 

Tips:

  • En nysgjerrig hund må få rikelig anledning til å undersøke og slik stille sin nysgjerrighet. Det skaper positive følelser hos hunden. Å hindre en nysgjerrig hund i å undersøke skaper frustrasjon. Det beste er om hunden kan gå løs og undersøke fritt, om den ikke kan det er langline et bra alternativ. Når hunden er i bånd kan det å gå tur på hundens premisser være fint – rett og slett gå i det tempo og i den retning hunden ønsker.

  • Hundens nysgjerrighet kan brukes effektivt som belønning i trening – belønningen er å få gå bort og undersøke noe hunden naturlig viser interesse for

  • Nysgjerrige hunder må også lære å passere interessante ting uten å undersøke

 

Aktivitet

Personlighetstrekket aktivitet handler om graden av energiutfoldelse, tempo og virketrang. Hunder som skårer høyt på aktivitet kan være rastløse og kan ha vanskelig for å slappe av. De takler passivitet dårlig, men elsker å være i bevegelse. Hunder som skårer lavt på dette karaktertrekket er ikke nødvendigvis late, men de holder et avslappet tempo og sløser ikke med energien.

 

Tips:

  • Aktive hunder må få være i aktivitet, og fysisk aktivitet er viktig. Disse hundene elsker å være i bevegelse, og vil sannsynligvis like både variert bevegelse og fart.

  • Lek er en fin aktivitet som også krever samspill

  • Aktive hunder bør få rikelig fysisk aktivitet før man går i gang med f.eks. lydighetstrening og statiske øvelser som krever ro og fokus.

  • Statiske øvelser som «sitt» og «dekk» er ofte vanskelig for aktive hunder. Et tips er å trene det inn sammen med bevegelse, f.eks. at lineføring med innslag av sitt er lettere enn bare sitt.

  • Disse hundene kan belønnes med bevegelse, f.eks. at belønning for sitt er å få reise seg og løpe etter eier, eller bare løpe fritt noen runder om hunden har glede av det

 

Mottakelighet for trening

Trenbarhet har sannsynligvis vært et avlsmål i mange raser, og dette personlighetstrekket har høy arvbarhet. Karaktertrekket viser i hvilken grad hunden har interesse for å jobbe/trene i samarbeid med mennesker. En hund som er mottakelig for trening er fokusert og engasjert i en gitt aktivitet, den er god på problemløsing og lærer fort. Dette er hunder som gjerne trener, bruker hodet og lærer sammen med eier.   

 

 Interestingly, the traits with the highest among-breed heritability were trainability (h2 = 0.73), stranger-directed aggression (h2 = 0.68), chasing (h2 = 0.62) and attachment and attention-seeking (h2 = 0.56), which is consistent with the hypothesis that these behaviours have been important targets of selection during the formation of modern breeds [

 

Tips:

  • Dette er hunder som har glede av treningen i seg selv. Slike hunder må få rikelig utløp for sin samarbeids- og treningsiver – ikke så mye mer å si om det…

  • Og hvis hunden er av den svært lite trenbare typen, så kan det være lurt å ikke sammenligne seg så mye med andre. Vær fornøyd med det dere får til! Hvis hunden stort sett er uinteressert i "vanlig" hundetrening - uansett hva du tilbyr av godbiter og moro - bruk mest tid på det hunden faktisk synes er gøy. Kanskje er det noe "hundelig", som å gå i skogen, snuse og undersøke osv.

 

Dominans - submissivness

En valp som kikker engstelig på en voksen hund

Nei, nei, unnskyld! Vi gjør som du vil...

Dominans og submissiveness/underdanighet er begreper som Jones og Gosling bruker i forbindelse med sin forskning på personlighetstrekk. De forklarer det slik: Underkastelse regnes for å være det motsatte av dominans. Dominans kan bli bedømt ved å observere hvilke hunder som dominerer andre, hvem som vokter matområder og eter først. Underkastelse kan også reflekteres av atferder som urinering ved hilsing på mennesker.

 

Disse to begrepene er nokså omdiskuterte. Likevel: Det er antakelig mulig å observere hunder som virker generelt ydmyke: De gir seg lett om konkurranse eller konflikt oppstår, de unngår konflikter og hevder ikke egne interesser i særlig grad. Det er fleksible og tilpasningsdyktige hunder, men som det er lett for mennesker og andre hunder å «overkjøre». Motsatt - noen hunder viser åpenbar vilje til å jobbe for, kanskje til og med slåss for sine interesser. Disse hundene vil «bestemme selv», enten bare i enkeltsituasjoner, f.eks. ved å forsvare maten sin, eller mer generelt.

 

Tips:

  • Har du en underdanig hund: Legg merke til signaler på hundens behov og interesser og la den få gleden av å få det den ønsker seg. Jobb med selvtillit. 

  • Har du en hund som vil bestemme selv: Ikke gå i konflikt med den. Tren heller hunden med positiv forsterkning, slik at den vil det samme som deg i potensielle konfliktsituasjoner. En hund som hopper opp i sofaen og forsvarer plassen der, kan læres til å hoppe ned og legge seg i hundesenga. Eller enda bedre - den kan få signal om å gå i senga før den hopper opp. Et tredje alternativ er rett og slett å la hunden gjøre som den vil, f.eks. la den spise maten sin i fred, eller la den ligge i fred i sofaen: Det ingen andre vil ha er det heller ingen vits i å konkurrere om…

                                                         

Jakttilbøyelighet

Jakttilbøyelighet har som nevnt ovenfor en betydelig arvelig komponent. Jaktlyst hos hund forekommer i mange grader og mange varianter. Mange hunderaser har fått jaktlysten sterkt redusert gjennom avl. Stående fuglehunder derimot er gjennom avl spesialisert på fugl. De har stor interesse for overværssøk, mens jaktatferd knyttet til angrep og dreping av byttet er redusert. Mynder er synsjegere med sterk jaktlyst, mens andre raser som terriere og polarhunder kan ha sterk jaktatferd i alle faser slik at de både aktivt søker, lokaliserer, jager og dreper, om de får mulighet til det.

 

Sterk jaktatferd kan være problematisk og lite trenbart, særlig hos de hundene som jakter «alt som rører seg» og som har hele jaktsekvensen representert i sitt atferdsrepertoar. 

 

Tips:

  • Hold hunden i bånd i miljøer med vilt og husdyr

  • Har du hund avlet for jakt, så bør du kanskje gå på jakt?

  • Hunder med sterk og «opprinnelig» jaktatferd er til en viss grad trenbare, men det skal stor kunnskap og treningsinnsats til for redusere det sterke fokuset på dyrelukt og dyr i bevegelse. Sosialisering på andre arter er antakelig det som virker best. For mange av disse hundene er det likevel ikke mulig å dempe jaktlysten i vesentlig grad. Vurder hvor mye du gidder å trene «mot naturen». Det er mye annet morsomt du kan finne på sammen med hunden din.

 

 

Her finner du godkjente atferdskonsulenter

 

 

 LES MER 

► TEMA - Naturlig hundetrening 

 

 

Les mer om trening av aktive nysgjerrige hunder

 

 

 REFERANSER