► På streif-metoden: Naturlig hundetrening
Naturlig hundetrening bygger på hundens medfødte evner og interesser. Målet er sunne, robuste og glade hunder, som både er veloppdragne og har et rikt hundeliv.
Skrevet av Kari isingrud, 2017
Naturlig hundetrening er først og fremst en treningsfilosofi for hverdagen og de hverdagslige aktivitetene med hunden. Metoden passer fint for alle vanlige familiehunder. Det er ikke en metode for trening av en spesiell hundesport, men det går likevel fint å trene til en hundesport og samtidig bruke naturlig hundetrening i hverdagen.
Treningsmetoden er en vending vekk fra dagens tilnærming til hundetrening som ofte er "teknisk" og oppstykket, og gjerne foregår i en kontekst som ikke er så relevant for hverdagen, f.eks. på en treningsbane. I slik trening brukes primært ytre belønninger, f.eks. godbiter. Man belønner delferdigheter på veien fram til en ferdig øvelse. I naturlig hundetrening skjer læring mer organisk ved at forståelse vokser fram gjennom læringserfaringer over tid - i en relevant kontekst. Det kan skje ved at hunden fritt og selvstendig prøver og feiler og lærer, eller det kan skje gjennom praktisk samarbeid med eier i hverdagen. Da er det situasjonen (konteksten), konsekvent gjentakelse av oppgaven og en positiv erfaring hos hunden (forsterkning) som gjør at forståelse og læring vokser fram. Den vanlige hundeeier trenger dermed ikke forholde seg så mye til treningsteknikk i hverdagsoppdragelsen.
Svært mye av dagens hundehold handler om å hindre hunden i å være hund. Hunder må gå i bånd, ligge i bur, ikke trekke, helst ikke snuse på alt mulig, ikke hoppe opp, ikke grave i hagen osv. Det legges mye energi i å få hunden til å oppføre seg slik vi synes er praktisk i vår hverdag. Naturlig hundetrening bygger på en etisk forpliktelse til også å la hunden få være hund. Målet med treningen er at hunder både skal tilpasse seg menneskesamfunnet og ha gode liv der de får rikelig utløp for sin naturlige atferd. Alle blir glade av å få være seg selv og få drive med det man er flink til!
I naturlig hundetrening brukes alle typer belønninger. Det er hunden som avgjør hvor god en belønning er, dvs. den beste belønningen er det hunden liker best. Vi bruker både godbiter og leker, men også naturlige og sosiale belønninger. Hvis man driver med aktiviteter hunden er indre motivert for trenger man ikke like mye tradisjonelle ytre belønninger. Vi driver altså gjerne med aktiviteter som er "selvbelønnende" for hunden, dvs. aktiviteter hunden velger selv og som vi ikke behøver å belønne for å få den til å gjøre. Metoden bruker naturen som en viktig arena for læring og aktiviteter.
På streif-metodens 10 prinsipper for naturlig hundetrening:
1. Kunnskapsbasert hundetrening
Treningen bygger på etologi (læren om dyrs atferd), læringsteori og annen vitenskapsbasert kunnskap. I tillegg legges det vekt på å opparbeide praktiske treningsferdigheter. Sist men ikke minst legges det vekt på den aktuelle hundens fysiske, kognitive og følelsesmessige forutsetninger. Naturlig hundetrening er belønningsbasert, og straff i form av påført ubehag eller smerte brukes ikke.
2. Trening basert på hundens personlighet, følelser, og medfødte evner og interesser
Naturlig hundetrening lar hunden være hund ved å bygge på hundens medfødte evner og interesser. Kunnskap om art og rase tillegges stor vekt for å forstå hundens behov, men det er først og fremst det aktuelle individets behov som legger føringer for treningen. Det er viktig at hundeeier observerer og forstår sin hunds behov.
Retriever i lykkeland: Svømmer og apporterer!
3. God tid og naturlig progresjon i læringen
I naturlig hundetrening har vi ikke dårlig tid og stiller ikke urimelige krav til hunden. Det legges vekt på tålmodighet og god tid i den daglige treningen med hunden, det tas hensyn til hundens personlighet, utviklingstrinn og behov i ulike livsfaser.
4. Fokus på indre motivasjon og mestring
Motivasjon handler om å ha lyst til å gjøre noe. I naturlig hundetrening legges det stor vekt på at hunden skal få drive med aktiviteter der motivasjonen "kommer innenfra". Hundens indre motivasjon finner vi primært i dens medfødte evner og interesser. Vi driver altså gjerne med aktiviteter som er "selvbelønnende" for hunden.
Mestring handler om at hunden får til noe, føler seg bra, og øker troen på seg selv og betydningen av egen innsats. Det er også viktig at hunden gis rikelig anledning til å velge aktiviteter selv, og til å løse meningsfulle oppgaver selvstendig. Hunden skal mestre ut i fra sine egne forutsetninger, og dette krever utfordringer med gradvis økende vanskelighetsgrad.
5. Helhetlig trening
Hunder er rett og slett flinke til mange ting! Helhetlig trening betyr at hunder skal få bruke "hele seg". Dette innebærer at treningen må være variert og ikke spesifikk. Målet er at hunden skal bli fysisk, mentalt og sosialt robust.
Hunden skal også få utfordringer som involverer følelser og alle sanser. Den skal få lov til å utforske verden og få testet ut hva den klarer. Hunden får anledning til å kjenne på ubehag ved å bli sliten, kald, våt, engstelig osv. Ubehaget oppveies av de gode opplevelsene som følger etterpå. Slik blir hunden "herdet", og blir bedre til å mestre stress og utfordringer i fremtiden.
6. Virkelighetsnær trening
Virkelighetsnær trening betyr at læringssituasjonen skal være konkret, praktisk og være en integrert del av det fantastiske hverdagslivet med hund. Prinsippet om virkelighetsnær trening bygger på at hunden lærer best i den situasjonen kunnskapen skal brukes. Husreglene læres best i huset, god oppførsel i byen læres best på bytur osv.
7. Balansert trening
Balansert trening handler om at trening og aktivisering skal gis variert og i rett mengde. Dette må tilpasses hundetype, men først og fremst må det tilpasses individuelt. Ekstrem trening for ekstreme konkurranser ligger utenfor prinsippet om balansert trening, det samme gjør både utstrakt spesialisering og inaktivitet.
Det finnes en rekke motsetninger som bør balanseres. Hovedpoenget er at man er bevisst på at hunden får det den trenger - gitt de forutsetninger den har. Noen eksempler er balanse mellom aktivitet og hvile, mellom intensive og rolige aktiviteter, mellom tilknytning og selvstendighet, mellom fysisk og mental trening, mellom frihet og krav osv.
8. Trening som utvikler selvkontroll og gode vaner
Selvkontroll er et bevisst valg om å styre sine impulser - man overstyrer kortsiktige fristelser til fordel for innlærte mer rasjonelle valg. Vaner er atferd som er lært så godt at man i liten grad reflekterer over at det finnes valg. Atferden kan kalles automatisk om et hunden handler helt uten å tenke seg om.
Vaner er "sterke saker" fordi hunden ikke tenker over at den har en valgmulighet - den går rett og slett "på autopilot". Sterk vaneatferd dannes gjennom mange repetisjoner uten avvik, slik at atferdsmønstret "etses" inn i hjernens nervebaner. Mest effektiv vanedannelse skjer i unge hjerner. Derfor er det viktig å tilrettelegge slik at valpen ikke får erfaring med uønsket atferd.
I naturlig hundetrening setter man pris på hunders naturlige nysgjerrighet og initiativ, slik at selvkontroll og vaneatferd forbeholdes noen få viktige atferder, f.eks. innkalling slik at vi har mulighet til å gi hunden frihet til å løpe løs.
Her gjelder det å ha selvkontroll!
9. Kontakt, kommunikasjon og samarbeid
Hunder har en stor evne til å lære og forstå noe av menneskenes intensjoner, språk, væremåte og følelser. Samtidig er det like viktig at hundeeieren setter seg inn i hundens egenskaper som art, for å bli flink til å forstå og kommunisere godt med hunden. Hunden må også føle at det er bryet verd å samhandle med oss. Dette krever at eieren er oppfinnsom, leken og kul, sett med hundens øyne.
Til sammen gir dette et fantastisk grunnlag for å skape god kontakt, kommunikasjon og godt samarbeid, både i hverdagen og i aktiviteter sammen med hunden.
10. Naturen som arena for læring og aktivitet
Skal hunder få brukt sitt fulle potensial blir naturnær trening en forutsetning. Det er forsket mye på barn og friluftsliv, og det er påvist mange fordeler. Barn får selvtillit og blir mer robuste både fysisk og mentalt, de lærer generelt bedre, og de utvikler sosial kompetanse. Det er mye som tyder på at naturnær læring kan ha mange av de samme fordelene for valper og hunder.
Naturen som arena for læring og aktivitet har noen særskilte kjennetegn:
Naturen er variert: Naturen gir utfordringer uansett utviklingsnivå og ferdigheter. Dermed kan hunden mestre ut i fra sine forutsetninger. Naturen byr på opplevelser uten ytre prestasjonskrav. I en variert natur kan hunden velge utfordringene selv, i tråd med hva den har lyst til og er mentalt og fysisk klar for.
Naturen gir frihet: Naturen er en relativt ufarlig arena for trening og opplevelser. Derfor kan du gi hunden større frihet. Hunden kan kanskje gå løs og den får anledning til å utvikle selvstendighet, uten at eier må gripe inn for å hindre uønsket atferd eller potensielle ulykker.
Naturen er interessant: Naturen er rik på opplevelser og blir aldri kjedelig for en hund. I naturen brukes mange sanser samtidig. Hunden kan utforske i tråd med sine egne interesser - følge spor eller en vitring i lufta, finne en pinne å bære på, tygge på ei kongle, løpe etter en fugl osv. Slik lærer den å kjenne seg selv og verden. Naturen innbyr til aktiv undersøkelse og utforsking. Passive hunder blir ofte mer aktive og aktive hunder kan stresse ned når de er i et rikt naturmiljø.
Naturen er krevende: Friluftsliv er ikke bare kos. Hunden vil oppleve å bli våt, kjenne kulde og varme, bli rispet litt av kvist og kvast, osv. Hunden lærer både å passe på seg selv og å tåle litt ubehag. Hunden utvikler altså fysisk og psykisk motstandskraft. Eier må selvfølgelig skape gode rammer for friluftslivet, f.eks. ved at hunden har en tørr plass å ligge, eller at tynnpelsede hunder har et varmt dekken. Friluftslivet skal gi gode opplevelser, men hunden trenger ikke beskyttes mot absolutt alt av ubehageligheter.
Naturen er en læringsarena der hunden opplever ektefølte utfordringer som den er indre motivert for å løse selvstendig eller gjennom samarbeid med eier.
LES MER
