Valpeutvikling:

► Helse i hver bevegelse

Et sterkt skjelett, sterke muskler og god motorikk gir god helse og forebygger skader. Grunnlaget legges i valpe- og unghundtiden, og er avhengig av riktig ernæring og fysisk aktivitet.

 

Skrevet av Kari Isingrud, 2020

De første ukene i valpekassa er valpene små «geleklumper» som bare kravler rundt. Når de er 8 uker gamle og leveringsklare kan de være aktive opptil 7-10 timer jevnt fordelt gjennom dagen. Tre - fire måneder gamle kan mange lett løpe fra eierne sine. Det er en imponerende utvikling!

 

Sammendrag

Valper trenger variert bevegelseserfaring for å utvikle et sterkt skjelett- og muskelsystem. Den unge kroppen styrkes naturlig ved at den brukes allsidig i vektbærende aktiviteter, dvs. belastning med egen kropp som motstand. Grunnleggende bevegelser for en hund er å løpe, øke og redusere fart, gå, trave, galoppere, hoppe, svinge, gripe, bære, grave, balansere osv. God motorikk sikrer presise bevegelser.

 

Et sunt bevegelsesapparat utvikles gjennom allsidig lek og bevegelse i variert terreng. Velg terreng etter valpens fysiske forutsetninger. Dette betyr for eksempel at en liten valp kan gå, løpe eller jumpe ned en slak, liten bakke, men skal ikke hoppe ned fra store høyder. Slik blir helsegevinsten stor og skaderisikoen liten.

 

Denne artikkelen handler om:

 

  • Bevegelsesapparatets anatomi
  • Generelle treningstips
  • Alders- og rasetilpasset trening for valper i vekst.

Bevegelsesapparatets anatomi

Bevegelsesapparatet består av skjelett- og muskelsystemet, som gjør dyr i stand til å holde seg oppreist og å bevege seg. Skjelettsystemet er kroppens «passive» reisverk og består av knokler, brusk, ledd og bånd som gir støtte og muliggjør bevegelse. Muskelsystemet aktiviserer bevegelse, og omfatter den viljestyrte skjelettmuskulaturen, sener og bindevev.

Skjelettet

Skjelettet er levende vev som hele tiden brytes ned og bygges opp igjen. I valpe- og unghundtiden utvikles skjelettet raskt, og i denne perioden legges grunnlaget for et sterkt skjelett i voksenlivet. Forskere ser at knoklene blir tykkere, og at beintettheten øker når kroppen brukes! Et sterkt skjelett reduserer risiko for beinbrudd og skader i ledd. 

 

God skjeletthelse forutsetter også riktig ernæring, tilpasset hundens alder og aktivitetsnivå.

 

Brusk og forbeining - I fosterstadiet består skjelettet i hovedsak av brusk. Brusken omdannes gradvis til bein i løpet av valpe- og unghundtiden. Dette er en prosess som kalles forbeining (ossifikasjon), og som er felles for alle pattedyr.

 

Lange knokler vokser ved at en bruskplate (epifyseskive) på hver ende av knokkelen vokser. Brusken forbeines nærmest beinskaftet, mens det dannes ny brusk i enden nærmest leddet. Når veksthormonene avtar stopper prosessen, noe som normal skjer når hunden er 1,5 – 2 år gammel (hos mennesker i 18–20-årsalderen). Knokkelens lengdevekst er da avsluttet, hunden er utvokst.

 

En del hundefolk fraråder «belastning» før hunden er ferdig utvokst. Begrunnelsen er fare for skade i vekstplatene av brusk. Det er en kjerne av sannhet i dette: Brusk er mykere enn hardt bein, og derfor mer utsatt for skade. Det er derimot ikke slik at å unngå belastning er det samme som å «være på den sikre siden – snarere tvert imot: Forskning viser at bruskutviklingen påvirkes positivt ved regelmessig trening i ung alder. Andre studier har vist at brusk, akkurat som bein kan ta skade av inaktivitet og manglende belastning. En norsk studie viste at daglig mosjon ute i moderat ulendt terreng frem til 3 måneders alder er gunstig med tanke på forebygging av HD.

 

Det er særlig store mengder ensidig trening, og akutt overbelastning, som kan gi skader. I en studie ble det vist at ensidig løpstrening over svært lange distanser kan gi skade på brusk hos valper/ unghunder.

Muskelsystemet

Hundens anatomi - et bilde av musklene i bakparten

Muskelsystemet består av muskler og sener som gjør det mulig å bevege kroppen, eller å holde kroppen stabil i en fast posisjon. Skjelettmuskulaturen er viljestyrt og styres via nerveimpulser. Muskelstyrken økes gjennom bruk, men før puberteten er det først og fremst bedre motorikk som gir hunden økt styrke. All bevegelse innebærer at musklene trenes opp i hvordan de skal reagere i forhold til hverandre. Etter hvert blir mange bevegelser automatiske og kan utøves uten at individet tenker over hva det gjør.

Motorikk

Motorikk er evnen til å styre kroppens bevegelser. Bevegelse skjer viljestyrt, gjennom et samspill mellom hjernen, ryggmargen, det perifere nervesystemet, sansene og musklene. All synlig atferd er motorikk.

 

Utvikling av god motorikk skjer både gjennom modning, og ved at valpen lærer å beherske kroppen gjennom å bruke den. Jo mer øvelse – jo bedre blir motorikken. Dette gir hunden kroppskontroll og reduserer skaderisiko.

 

Motorikk kan deles i tre områder. Mobilitet som handler om bevegelighet i ledd eller en leddkjede. Bevegeligheten øker når hunden strekker seg, eller ved tøyning (stretching). Stabilitet er kontroll over ledd og leddkjeder som sikrer optimal kraftoverføring, f.eks. at kneleddet stabiliseres for å kunne hoppe med riktig kraft og uten risiko for skade. Koordinasjon er evnen til samordning av kroppsbevegelser i forhold til hverandre og omgivelsene, f.eks. å kunne se ballen, beregne ballbanen, bevege og stabilisere nødvendige kroppsdeler, og til slutt hoppe opp og fange ballen med munnen.

Generelle treningstips

Tren variert!

Den enkleste måten å trene hele bevegelsesapparatet på er å gå tur i variert terreng. Når valpen går i skiftende terreng brukes hele kroppen. Et eksempel: I skog og mark er det stadig skiftende og ujevnt underlag, bakker opp og bakker ned, steiner, røtter og lyng. Dette sikrer variert belastning og aktiviserer alle ledd og veldig mange muskelgrupper. Hvis du velger terreng som passer valpens fysiske forutsetninger vil den helt naturlig få mye lett og moderat belastning, og litt tung belastning: I lyngen må beina løftes høyt og halen brukes aktivt for å holde balansen, noe som gir både styrke og bedre motorikk. Løping i terrenget krever bruk av flere gangarter og ulike teknikker for å komme framover, som hopping og «jumping».

 

Å gå på vei og gode stier gir lite variert bevegelsesmønster. Å gå på sti med steiner og røtter gir bedre variasjon i gangart og muskelbruk. Men det er i terrenget mellom stier og veier hunden får de største utfordringene – og den beste treningseffekten. Velg terreng etter valpen alder og forutsetninger. Lek i vann er også en fantastisk aktivitet. Fri bevegelse i vann stimulerer først og fremst sansene og motorikken, og de fleste valper har stor glede av lek og svømming.

 

Enkelt ikke sant: Det er bare å gå en tur i nærskogen med valpen, så få den treningen den trenger. La valpen bevege seg i sitt naturlige tempo, og husk å ta pauser og kosestunder underveis på turen.

Vektbærende aktivitet

Vektbærende fysisk aktivitet er for eksempel løping, hopping og annen lignende aktivitet, der hunden bærer vekten av sin egen kropp. Ikke-vektbærende aktivitet, som svømming eller trening i vanntredemølle, øker ikke beinstyrken i samme grad, men det kan selvfølgelig være fint av andre grunner.

 

For valper er aktivitet i passe krevende terreng tilstrekkelig trening. Ved å velge gradvis mer krevende terreng vil treningen naturlig bli mer belastende og tilpasset at valpen vokser og blir eldre. Unghunder kan trene styrke med vektbelastning, f.eks. ved lett kløving eller trekk. Da må belastningen skje gradvis og etter hundens forutsetninger. Dette kan normalt starte ved ca. 1-2 års alder, forutsatt at hunden er skadefri, har god grunntrening og ikke er av en rase med medfødte fysiske utfordringer.

Trening av motorikk

Liten hund som "står på henda"

Har du en aktiv valp som løper omkring, hopper, vimser, biter og graver? Gratulerer! Valpen din driver og lærer seg avanserte motoriske ferdigheter! Hvis du har lyst til å gi den litt ekstra utfordringer kan du trene triks: Balansere på en benk, krype under ei grein, snurre på en stein…

 

Motorisk læring er tett forbundet med sansing av kroppen. Det er sansene som gir valpen den informasjonen som er nødvendig for at den kan lære å koordinere bevegelser. Du kan ikke overstimulere motorikken! Alle hunder har godt av å bruke kroppen, og øvelse gjør mester!

Alders- og rasetilpasset trening for valper i vekst.

Et vanlig spørsmål i hundegrupper på internett er: Hvor langt kan valpen gå? Det beste svaret på dette er: Spør valpen! Det viktigste er altså å lære sin egen valp å kjenne. Hvis turen går i et variert og spennende, men ikke stressende miljø, vil valpen regulere tempoet selv. Du vil også se om valpeenergien avtar, og om det er tid for en pause. En valp skal aldri presses til å gå, og en frisk valp trenger ikke begrenses på tur med mindre den er spesielt vill og overmodig.

 

I en uhøytidelig undersøkelse blant fire oppdrettere med relativt aktive raser rapporterte de at ved 8 ukers alder var valpene aktive fra 7 timer og opp mot 10 timer jevnt fordelt gjennom døgnet. Disse valpene hadde tilgang til et stimulerende miljø. Aktivitet i denne sammenheng er å leke, løpe, rusle rundt, snuse, undersøke, ligge og observere osv. Altså både rolig og mer fartsfylt aktivitet. En oppdretter oppga at valpene i 7-8 ukers alder gjerne springer et par kilometer pr. tur når de løper løse. De kan leke 1 time uten problem i et sandtak de tas med til. Selv svært unge valper er altså veldig aktive når de har frihet til å være det.

 

En valpetur skal ikke være en sånn gå-og-gå-og-gå-tur, men en opplevelsestur der det er mye å undersøke og et terreng som gir utfordringer, slik som beskrevet ovenfor.

 

Her kommer noen eksempler og tommelfingerregler om alders- og rasetilpasset trening. Dette er et forsøk på å omsette forskningen til moderate råd om fysisk aktivitet. Dette er altså ingen fasit for akkurat din hund - du må selv observere din valp og vurdere hva din valp tåler og liker!

 

Frisk og funksjonell valp av liten rase:

 

Mange små hunder er veldig spreke og vil ha stor glede av å få bruke kroppen sin. Det man må passe på med smårasene er å velge terreng som ikke er for vanskelig. Høy vegetasjon og selv røtter på en sti krever ekstra anstrengelse for disse små. Men dette betyr ikke at de må gå på flat vei – de trenger variert terreng som alle andre hunder.

 

2-4 måneder – I løpet av en dag kan valpen bevege seg ca. 2 km, gradvis økende til 5 km, avhengig av sine fysiske forutsetninger. Det kan være f.eks. to-tre rolige lufteturer på 30-40 minutter, og en hovedtur som er en opplevelsestur med innlagte pauser. Hovedturen bør normalt vare minimum 1 time, men det er bare fint å være lenge ute hvor dere rusler litt, sitter og ser på omgivelsene, eller til og med sover litt.

 

4-8 måneder – nå kan turlengden gradvis økes videre. Ikke nødvendigvis hver dag, men en-to ganger i uka kan valpen gjerne gå opp mot 8 km i løpet av dagen, når den er 8 måneder gammel. Valpen er nå sterkere og raskere slik at turene trenger ikke vare lenger. Dette kan fortsatt være f.eks. to-tre lufteturer på 30-40 minutter, og en opplevelsestur som varer så lenge du har tid til.

Frisk valp av stor, tung rase:

Det er spesielt viktig med fysisk aktivitet for de store tunge rasene, slik at de blir sterke og lærer å beherske den store kroppen sin. De store valpene vil klare terrenget bedre enn de små, men vil til gjengjeld ha en større kropp å bevege og holde orden på. De store skal også ha relativt enkelt, men variert, terreng særlig som små valper.

 

De store tunge rasene kan følge omtrent samme opplegg som de små, se tommelfingerreglene ovenfor.

 

En lettbent, energisk, middels stor, godt bygd brukshundvalp:

Dette er superspreke valper som vil ha stor bevegelsesglede og kapasitet, som f.eks. mange fuglehundraser og polarhunder. Disse skal også starte forsiktig i lett terreng, men vil i løpet av noen måneder beherske krevende terreng.

 

2-4 måneder – valpen kan bevege seg fra ca. 4 km, gradvis økende til 6-8 km, i løpet av en dag, og så mye som 10 km en gang i uka. Siden dette er lettbente valper vil de bevege seg over lengre avstander på kortere tid, sammenlignet med tunge eller små raser. Turene trenger derfor ikke ta lenger tid – men de kan gjerne gjøre det.

Turene kan være to-tre rolige lufteturer på 30-40 minutter, og en opplevelsestur med innlagte pauser. Hovedturen bør vare lenger for de mest energiske valpene, minimum 2 timer. Ved 4 måneders alder er ofte valpen raskere enn sin eier så det blir fort slutt på rusleturene for brukshundeiere. Pauser og ro underveis på turen er like viktig for disse valpene.  

4-8 måneder – En valp på 8 måneder er tidlig i puberteten og i ferd med å bli ungdom. Dette tilsvarer et menneskebarn på 12 år. Nå begynner hunden å bli virkelig sterk og sprek. Turlengden kan gradvis økes videre. Ikke nødvendigvis hver dag, men f.eks. en gang i uka kan unghunden gjerne gå opp mot 20 km i løpet av dagen, når den er 8 måneder gammel.

 

Valp med arvelige funksjonsutfordringer, eller valp med sykdom og skade

 

Visse raser har fysiske trekk som gjør fysisk aktivitet krevende. Dette kan være rasetrekk som korte, dysfunksjonelle ben, pusteproblemer pga. kort nese, lang rygg, ekstremt tung bygning osv., eller det kan være sykdom eller skade. Slike valper bør vurderes av veterinær eller en rehabiliteringsterapeut og få vurdert sitt behov individuelt.

  

 KOS DERE PÅ TUR OG TRENING! 

   

Referanser: