Tekst og foto: Kari Isingrud, 18.02.2017
La valpen/unghunden gå i løssnø. Den kan gjerne gå løs og ha det gøy i snøen. Poenget er å gi hunden tidlig erfaring og et positivt forhold til at det er tungt å bevege seg i løssnø. Tilpass aktiviteten til hundens alder og fysiske form.
Bygg gradvis opp den generelle fysiske formen til hunden. Det er krevende å trekke pulk i løssnø. En fysisk topptrent hund har "mentalt overskudd". Det er som med folk: Man blir lettere motløs om kroppen er tom for krefter.
Lær hunden å "ta i", gjerne som en separat treningsøkt, eller som innlagt øvelse på kortere turer. Dette kan være at hunden må trekke pulken opp ei lita kneik, der det blir så tungt at den må bruke alt den har av krefter for å klare det. Dette er mental trening der hunden lærer å ikke gi opp, men å mobilisere all kraft for å få i gang en tung pulk. Dette er litt som weight pulling - maks ytelse på kort strekning.
Det er nesten uforståelig at en hund kan holde stø kurs i front, over ei hvit vidde, som om den kan lese menneskekompisens tanker om riktig marsjretning. Utenfor oppkjørte løyper har hunden ingenting foran seg som gir signal om hvor den skal gå. Uten trening vil noen hunder gå i sikksakk, nøle eller stoppe helt opp. Hunden kan bli usikker og frustrert om det plutselig kreves at den skal være tankeleser, eller om det blir mye mas bakfra for å justere kursen.
Min erfaring er at hunden kan lære seg å fange opp små signaler som forplanter seg fra eieren, gjennom strikklina, pulken og draget. Den kjenner rett og slett om den trekker rett eller skeivt, og justerer kursen etter hvordan eieren går der bak. Hunden trenger veldig mye praktisk erfaring i terrenget for å bli god på dette - så det er bare å svinge ut av de oppkjørte løypene så tidlig som mulig.
Begynn enkelt. Ikke velg de tyngste løssnøforholdene før hunden begynner å forstå hvordan den skal holde kursen. Start f.eks. der det ligger et skuterspor eller går ei enslig løype under litt nysnø. Da tar du fra hunden muligheten til å gå etter et synlig spor, men den vil fortsatt kjenne og ev. lukte hvor sporet går.
Gå helt utenfor løyper, men velg et terreng der det er naturlig å gå. Ofte vil sommerstier ha naturlige gater gjennom terrenget. Dette tar hunden som regel ganske lett, og det er med på å bygge selvtillitt hos hunden. Den går foran og tar selvstendig veivalg selv om den ikke har noe synlig spor å gå etter. Kommander gjerne høyre og venstre i naturlige veideler, men gå mest mulig i taushet uten å veilede hunden.
Gå i åpent terreng der hunden har lite å orientere etter. Om du f.eks. går over et langt smalt vann vil hunden antakelig følge vannets lengderetning. Kommander venstre og sving selv inn mot den venstre vannkanten. La hunden kjenne at du skifter retning der bak pulken. Gå skeivt bak pulken til du synes hunden holder en fin kurs inn mot bredden, så retter du inn din egen kurs slik at hunden kjenner at du igjen går rett bak. Etter mye erfaring vil hunden kjenne små justeringer i din kurs og selv svinge i forhold til dette. Ros hunden mye når den gjør riktig, og gjør deg tung bak om den går feil. Det er lurt å bruke kommando i starten, men etter hvert vil erfarne turhunder justere kursen uten kommando. Husk også å ha tålmodighet med hunden - når du svinger til venstre bak pulken er det faktisk lettest for hunden å svinge til høyre - det er fysisk tyngre å svinge i samme retning som deg.
Vind og snøkov, nattemørke eller tåke - en turhund må kunne jobbe under vanskelig forhold. Det betyr rett og slett at når været blir dårlig må man ut og trene med hunden. Det er en fordel å starte så tidlig som mulig ved å gi valpen og unghunden mye positiv erfaring med dårlig vær. Vurder hva din hund tåler og oppøv gradvis robusthet.