► Kløving med hund

Kløving er fin fysisk og mental trening for en hund. Hunden bærer gjerne kløv med sine egne turting og kanskje litt av fellesutstyret. Les alt om kløving.

 

Tekst og foto: Kari Isingrud, 22.04.2017 

Hvilke hunder kan kløve?

Hvilken kløv skal du velge? 

 

Hvis du bare skal ha det litt gøy med hund og lett kløving behøver du ikke den dyreste og beste kløven. Da kan du antakelig finne en grei kløv i en vanlig dyrebutikk.

 

Hvis du derimot skal kløve mye og gå tur i krevende terreng må du ha en god kløv. Finn frem til en butikk og en ekspeditør som har god greie på kløving, helst i en spesialbutikk for brukshunder. Vær kritisk, for det er mange dyrebutikker som har lite kunnskap om kløving, og det finnes mange dårlige kløver på markedet. Spør gjerne ekspeditøren om hvor mye han/hun selv har gått med kløvhund. Klarer du å finne en god butikk og en flink ekspeditør, så vil du helt sikkert finne en god kløv som passer din hund og ditt behov. 

Her kommer noen tips om hva som kjennetegner en god kløv (og som altså ekspeditøren bør kjenne til!):

 

• Kløven skal passe din hund
  Kløven skal være dypest framme, slik at tyngden først og fremst belaster frambeina og ikke ryggen. Kløvveskene skal gå omtrent til hundens albuer på hver side. Her er ekspertene litt uenige: noen sier ikke over albuene, noen sier ikke under! Små hunder bør ikke bære kløv som går under albuene. Det er viktigtig at kløven spennes riktig ut fra sidene av hundens ben, slik at ikke bevegelsesfriheten hemmes: Når hunden står parallelt med forbena skal kløven være spent ut noen centimeter slik at hundens ben går klar av kløvveskene.
  
  Hvis kløven spennes for mye ut balanserer den dårligere og kan bli ubehagelig mot skuldre og rygg. Hvis den spennes for lite vil den hindre hundens bevegelser. Bukreima skal ikke hindre pusten og altså ikke være for stram – når du kan stikke inn tre fingre på høykant så er den passe. Noen kløver har reimer av elastisk materiale som kan sitte stramt uten å hindre hundens pust og bevegelser. Når hunden går med kløven skal den sitte stabilt og ikke gli. Det er kløvens fasong og riktig pakking som primært skal holde den på plass – ikke alle reimer og remedier. 

• Fasong, materialer og sømmer
  Kløven skal ikke lage gnagsår eller slite for mye på pelsen. Den skal være vanntett og så solid at den tåler å bli skrapt mot steiner og kvister. Skinn er veldig bra mot gnag/pelsslitasje og er også slitesterkt. Andre stoffer fungerer også bra. Mange gode kløver kombinerer skinn med andre stoffer. Noen kløver har en snor som er festet i to ringer bak på kløven i stedet for den tradisjonelle ringen. Fordelen med dette er at kløven er mer stabil om hunden trekker.

• Prøv kløven med vekt
  Prøv kløven med vekt i før du kjøper den. La hunden være i aktivitet ute med kløven på ryggen. Det er først når hunden er i bevegelse at du kan få testet stabiliteten skikkelig. Vær nøye med kjøpet for det er utrolig irriterende å være på tur med en ustabil kløv, og det er heller ikke behagelig for hunden.

 

 

Pakking av kløv 

Vær nøye med at kløven er balansert. Kløvsekkene må veie nokså nøyaktig like mye, ellers vil de gli og henge skjevt og det blir ubehagelig for hunden. Det sikreste er å veie kløvsekkene, eller det som puttes i veskene. Det går også an å balansere kløven ved å legge den over det ene låret eller over en gren/kvist. De beste kløvene er mest stabile og noen gram forskjell spiller da ikke så stor rolle. Du kan finjustere med å legge nyttige småting eller små steiner i den ene kløvveska.

 

Legg gjerne myke klær eller lignende som polstring inn mot hundens kropp. Ting med skarpe kanter skal  ikke ligge innerst mot kroppen. De tyngste tingene skal ligge foran og nederst i kløvveskene. Pakk alt utstyr som ikke tåler vann inn i vanntette poser, - selv den beste kløv er ikke 100% vanntett. Ting som ikke tåler støt eller som absolutt ikke må bli våte tar du i din egen sekk. Altså: Det lurt å ha soveposen og kameraet i egen sekk. 

 

Tilvenning til kløv – å gå med kløv 

 

Tilvenning til kløven kan godt starte tidlig. En valp på 7-8 mnd kan godt øve på å gå med tom kløv eller med kløvsekkene fylt med lette klær, papir eller tomme plastposer, slik at de fylles skikkelig. På den annen side: Det er ikke så viktig å starte tidlig med dette. De aller fleste hunder venner seg fort til kløven, så man trenger normalt ikke noen lang tilvenningsperiode. 

 

Uansett: Prøv først med tom kløv eller med lette klær/papir i veskene. Frem med godbitene og tren på at hunden står i ro mens du tar kløven på og av. Gå litt med kløven i lett terreng der kløveskene ikke henger seg opp. Dermed er du i gang – det er bare å oppsøke vanskeligere terreng og gradvis øke vekten. Det beste er å hjelpe hunden minst mulig, slik at den lærer å løse problemene selv. Gode kløvhunder løser vanskelige veivalg og går seg sjelden fast – når de gjør det så kommer de løs på egenhånd. En utrent hund som plutselig forstår at det ikke går å presse seg mellom to steiner, men at den må gå rundt – ja den fortjener rikelig med skryt! Du kan altså gjerne oppmuntre og rose hunden, men ikke overdriv - overdreven oppmuntring ligner veldig på mas...

 

I spesielle tilfeller er det likevel nødvendig å hjelpe hunden, og en sjelden gang er forholdene så vanskelige at kløven bør tas av. Det er greit å være forutseende og gjøre dette før hunden får den store skjelven. 

 

La hunden normalt gå foran deg med kobbelet festet til halsbåndet eller i ringen/snora på kløven. Det er svært behagelig å bruke hundekjørerbelte og strikkobbel, eller en annen type lett og elastisk bånd. Da får du armene fri. Om du velger å koble til halsbåndet så er det en fordel om hunden har lært å ikke trekke i båndet. I bratte nedoverbakker bør man holde igjen kløven så den ikke glir fremover hundens nakke og hode. Da må selvfølgelig kobbelet være festet i ringen/snora bak på kløven.

 

Et annet alternativ er å ha trekksele under kløven. Dette er fint om hunden trekker mye, fordi selen fordeler belastningen og kløven sitter mer stabilt. På den annen side kan det gi hunden gnagsår. Antakeligvis er dette avhengig av både pelstykkelse, vekt på kløven, selve selen og ikke minst turlengden. Selen bør f.eks. ikke ha metallringer på steder der kløven belaster mye. Denne løsningen må utprøves med en viss forsiktighet. Start med korte turer og sjekk hunden svært nøye for ømhet i huden slik at gnagsår unngås.

 

Spesielle hensyn 

Sjekk hunden jevnlig for gnagsår og såre poter. Blir kløven eller pelsen under kløven våt, må du passe ekstra godt på. Da øker risikoen for gnagsår og du må vurdere å bære mer selv eller ta en pause for å tørke kløv og pels hvis det er mulighet for det. Hunder med tykk pels kan også få gnagsår – men det er vanskeligere å oppdage det. Hvis du har en god kløv og ikke laster for tungt er risikoen for gnagsår mindre. Når du setter på kløven må du dessuten passe på at halsbåndet ikke ligger under halsreima på kløven og gnager.

 

Før lengre turer må kløvhunden være i god form og ha herdete poter. Ta alltid med potesokker for sikkerhets skyld.

På langtur med tung kløv trenger hunden mer mat enn normalt. Sørg for å ha med ekstra fór – gjerne med noe mer fettinnhold enn vanlig. Hvis det er varmt bør man vurdere å senke tempoet og alltid sørge for at hunden får nok å drikke.

 

En kløvhund bør alltid holdes i bånd. Konsekvensene av en tur på egenhånd kan bli mye større med en kløv på ryggen enn uten. Hunden kan bli hengende fast eller ta seg en svømmetur i elva.

 

Og som nevnt ovenfor: En hund som er syk eller skadet bør selvfølgelig ikke belastes med kløv uten at veterinær er konsultert. Har hunden HD bør du alltid rådføre deg med en veterinær som kjenner hunden før du ev. lar den gå med kløv.

 

Og til slutt: La helst hunden få bruke kroppen litt før kløvingen starter, og avslutt gjerne dagen med kos, strekk og litt massasje. Det bygger relasjonen og er godt for kroppen. Husk også at hunden skal ha skikkelige pauser underveis: Kløven skal av i alle pauser som er så lange at du selv tar av ryggsekken 😉 

GOD TUR!