Tekst og foto: Kari Isingrud, 2018
Valg av oppdretter er et svært viktig steg i prosessen med å anskaffe valp. En flink oppdretter er nøye med valg av avlsdyr, bistår hundemor og sørger for at valpen får nødvendig og riktig stimulering de første leveukene.
En valp bør ikke leveres til nye menneskeforeldre før den er åtte uker gammel. De siste ukene med søsken og hundemor gir valpen viktige erfaringer om sosial samhandling bl.a. bitehemming. Når valpen leveres overtar nye menneskeforeldre ansvaret for at den skal bli en sosial og veltilpasset hund.
Hundehjernen, som barnehjernen, er plastisk, det vil si meget formbar. Unge hjerner er avhengig av å bli brukt for å utvikle seg normalt. Hundeeiere som aktivt og bevisst gir sine valper allsidige miljømessige og sosiale erfaringer vil derfor være ”hjernebyggere” og slik legge grunnlaget for all senere læring.
Disse tidlige, gode erfaringene er altså forutsetningene for god læring og tilpasning, eller motsatt; uheldig påvirkning eller mangelfull stimulering kan få alvorlige konsekvenser for hundens senere funksjonsdyktighet.
Det er ikke noe skarpt skille mellom sosial trening og miljøtrening. Generelt kan man si at miljøtrening handler om å lære hunden å tilpasse seg eller overse uviktige stimuli i miljøet, mens hunden gjennom sosial trening lærer seg de sosiale reglene for lek og hverdagsliv, slik at den forstår og kan samhandle hensiktsmessig med de artene den skal leve sammen med. Begge deler handler altså om å tilpasse seg det samfunnet hunden skal leve i.
Sosialisering på mennesker og andre hunder er viktigst. Noen hunder deler kanskje hus med andre arter, og må sosialiseres på disse slik at de ses på som et familiemedlem og ikke et bytte. Sosialisering gir altså ferdigheter i kommunikasjon og lærer hunden hva som er hensiktsmessig atferd i ulike sosiale sammenhenger.
Sosialisering på egen art skjer raskere og generaliseres bedre enn sosialisering på andre arter. En valp er særlig avhengig av kontakt med mennesker i perioden fra de er 3-14 uker gamle. Hvis den ikke får slik kontakt vil den kunne bli redd mennesker, og det vil være vanskelig å rette opp dette senere.
Valpen må lære å "snakke" med andre.
Valpebiting er normal atferd
Ups!
Miljøtrening handler om å lære sitt levemiljø å kjenne. En hund må kunne ferdes i ulike miljøer uten å la seg påvirke av alt som skjer rundt den. Ved miljøtrening skjer læring ved en gradvis tilvenning til miljøet, der hunden lærer hvilke miljøfaktorer som kan overses – hunden lærer altså å «se bort fra» lite viktige stimuli som stadig inntreffer i en situasjon eller et miljø. Miljøtrente hunder blir trygge, rolige og trenbare også i miljøer der det skjer mye.
Valpen må f.eks. lære at biler og trafikkstøy er ufarlig og ikke noe den behøver reagere på. Uansett hvor vi bor finnes det en rekke miljøfaktorer (lukter, lyder, synsinntrykk) som det er lite hensiktsmessig at hunden bruker mye oppmerksomhet på. Hvor du bor og hva du skal bruke hunden til avgjør hvor mye du bør trene, og i hvilke miljøer det er viktigst å miljøtrene. Alle hunder bør være godt miljøtrent i alle miljøer som vil utgjøre en normal del av hundens hverdag.
Miljøtrening i trafikk
Støvsuger'n er visst grei...
Håndtering må læres
Trygg i buret
Vi tar heisen
På tur i sykkelvogna
Mange er redde for at hundene skal bli overstimulert og stresset hvis man aktiviserer for mye. Barnepsykolog Magne Raundalen gir på dagbladet.no gode råd om dette i tilknytning til barneoppdragelse. Veldig fritt oversatt til hundeoppdragelse blir disse rådene slik:
Det skal være balanse mellom den miljøtrening du planmessig tar valpen med på, og den tid valpen får til å utforske sine omgivelser på egenhånd uten innblanding fra deg. Valpen trenger både trening og treningsfri: Du må gjerne ta valpen med i bymiljø så den venner seg til biler og ståk. Da må valpen for sikkerhets skyld holdes i bånd og vil hindres fra å undersøke fritt. Du må også ta hunden med på nye steder der den får finne på og finne ut på egen hånd etter eget valg. Dette må være på trygge steder som i skogen, i en park eller inne i et hus.
Følg med på om valpen blir stresset av deg eller omgivelsene. Se etter tegn på redsel, ubehag eller protester. Slike reaksjoner er tegn på at du presser valpen for mye og du må finne løsninger som valpen er komfortabel med.
Husk at det er det alminnelige, fabelaktige og varierte dagliglivet, med menneskeforeldre som tar seg tid til å være sammen med valpen, som er godt for læring og framtidig funksjonsdyktighet.
Kilder:
Løberg, Gry, 2007, Valpesosialisering
National Reseach Council, 2002, How People Learn
http://www.dagbladet.no/2009/03/04/kultur/debatt/barn/oppdragelse/5129897/
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet i samarbeid med Merete Kristensen i Side ved side. Den er omarbeidet og tilpasset På streif av Kari Isingrud, 2018