Tekst og foto: Kari Isingrud, 2018
Lek påvirker hvordan hunder ser på seg selv og verden. I naturlig hundetrening legger vi vekt på fri lek som et grunnleggende element i hundens fysiske, mentale og sosiale utvikling, og for å styrke båndene mellom hund og eier.
Lek i denne sammenheng er ikke de små glimtene av styrt og kontrollert lek, som mange hundeeiere bruker som belønning i trening. Nei, vi snakker om virkelig frilek der hunden gis stor selvbestemmelse til å leke som den liker best. Frilek danner grunnlaget for et liv fylt av glede, trygghet og utforskertrang. Hunder blir mer nysgjerrige og optimistiske og opplever det ukjente som spennende. Eieren blir en interessant lekekamerat man har det gøy sammen med, fremmede mennesker og hunder ses på som mulige venner, og verden oppleves som et vennlig, trygt sted.
Hundeavl påvirker hunders mentale forutsetninger og det er også store individuelle forskjeller på hunders personlighet. Enkelte hunder kan være generelt engstelige eller vaktsomme, eller de kan reagere aggressivt i ulike situasjoner. For slike hunder kan den frie leken være svært viktig for at de får et endret og mer positivt syn på livet og verden.
Selv fagfolk har vanskelig for å definere hva lek er. Det ser ut til å være lettere å beskrive lekens positive virkninger og hva som karakteriserer lek. Forskning viser f.eks. at lek fremmer motoriske ferdigheter, kognitive evner, følelsesmessig velvære og psykososial utvikling.
Lek påvirker fysiologiske prosesser som hormonproduksjon og nevrologisk utvikling. Lek utløser positive følelser, nivået av "velværehormonene" dopamin, oxytocin og prolactin øker.
Lek karakteriseres ved at den
er en typisk aktivitet blant unge individer, og som er en forberedelse til voksen alder
er en frivillig aktivitet som er indre motivert, og som gir glede
er ”på liksom” slik at hverdagens realiteter ikke gjelder. Den forsiktige hunden kan late som den er tøff, og den lydige hunden kan være rampete.
er, til en viss grad, regelstyrt, eller følger et mønster utviklet av de lekende selv
er spennende
gir læring, særlig om kommunikasjon og andres behov
Når hunder leker er leken ofte bevegelseslek, sansemotorisk lek eller rollelek. Bevegelseslek er typisk nokså vill lek der hunden prøver ut sine egne bevegelsesferdigheter med fart, kraft og raske endringer i bevegelse. Sansemotorisk lek handler mer om å utforske samspillet mellom sansene og bevegelsesapparatet. I rollelek tar hunden ulike roller, i samspill med andre, f.eks. hunder som veksler på å jage hverandre, eller valpen som leker farlig og knurrer til sin eier når de leker med en draleke. Også hunder kan forholde seg til regler for leken, både regler de lager selv, regler de lager i samspill med andre, eller regler som andre lager, f.eks. at leken skal være tøff, men ikke slik at noen blir skadet.
Er du usikker på om hundene faktisk leker, eller om de driver med mer alvorlige ting, som å jage, slåss eller stresse seg opp. Her er noen tips du kan se etter.
Normal og god lek mellom hunder:
Tegn på at leken ikke er god:
Jagelek hvor den som jager blir intens og har et effektivt, "flatt" løpesett. Jageren er ikke lenger avslappet med byksende løping. Da leker ikke hunden, men er antakelig i jaktmodus
Jaging hvor flere hunder jager en hund, og ikke veksler på å flykte og jage.
Jageleker som varer lenge og uten å veksle med annen aktivitet
Store og små hunder bør ikke leke voldsomme eller fartsfylte leker sammen, og leke jageleker bare om man er helt sikker på at det er lek
Når man leker er man engasjert, konsentrert, lever i nuet, føler seg vel og får lyst til utforskning og utprøving av nye ting. Forskeren Alan Schore, påpeker at gjennom lek skjer det endringer i hjernen og det åpner for muligheter til positive endringer i hvordan individet oppfatter seg selv og verden. Lek er nødvendig for utvikling, og bør være noe som opptar alle som arbeider med terapeutisk endring, mener Schore.
Forskeren Jaak Panksepp har gjennom dyreforsøk påvist at "play", dvs. lek er et av pattedyrenes grunnleggende emosjonelle motivasjonssystemer. Panksepp har uttalt at det motsatte av lek er depresjon! Professor Daniel Siegel, påpeker at når motivasjonssystemet play/lek er aktivisert, så er vi i en mental tilstand hvor vi har mulighet til å utvikle nye tanke- føle- og handlemønstre.
Barbara Fredrickson viser at muligheten til endring er enda større ved å dele øyeblikk av positive følelser med andre, f.eks. gjennom lek. Denne formen for positiv sosial interaksjon vil etter hvert kunne føre til en nevral synkronisering. I praksis betyr dette at man føler noe av det samme og forstår at man gjør det! De samme nevrale funksjoner aktiviseres samtidig, de samme "velværehormonene" utløses, og man forstår at man føler det samme. Man føler rett og slett samhørighet. Hvorvidt denne dype følelsen av samhørighet kan oppstå mellom individer av ulike arter er vel ikke dokumentert, men det er høyst sannsynlig at lek kan øke graden av tilknytning og god kommunikasjon mellom hunder og mennesker.
Panksepp har altså påvist at lek er et grunnleggende motivasjonssystem som finnes hos alle pattedyr. Lek er altså avgjørende også for hunders hjerneutvikling og tilpasningsdyktighet. Det å oppleve positive følelser i lek, skaper mulighet for endringer i hjernen hos hunder - akkurat som hos mennesker. Forskning viser at positive følelser stimulerer nivået av hormonene dopamin, oxytocin og prolaktin hos hunder - akkurat som hos mennesker. Disse hormonene bidrar til følelsen av velvære, og øker i tillegg muligheten for dannelse av nye synapser og nettverk i hjernen. Mye tyder dermed på at lek kan være et virkemiddel for å hjelpe hunder med mentale utfordringer også.
LES MER
FØLELSER
Referanser:
Fredrickson, B. L. (2013): Love 2.0. Creating Happiness and Health in Moments of Connection. New York: Penguin Group
Panksepp, J. (1998 ): Affective Neuroscience. The Foundations of Human and Animal Emotions. New York: Oxford
Panksepp, J., Biven, L. (2012): The Archeology of Mind. Neuroevolutionary Origins of Human Emotions. New York: W.W. Norton & Company.
Schore, A. (1994). Affect regulation and the Origin of the Self: The Neurobiology of Emotional Development
Schore, A. (2012): The Science of the Art of Psychotherapy. New York: W.W. Norton & Company.
Siegel, D. (2010): The Mindful Therapist. A Clinicians guide to Mindsight and Neural Integration. New York: W.W. Norton & Company
Stern, D. (1985, 2000): The Interpersonal World of the Infant. A View from Psychoanalysis and Developmental Psychology. New York: Basic Books.