Bomullsbarna er barna som aldri opplever ubehag og motstand, som aldri slår seg, aldri fryser, aldri er redde, aldri må klare seg selv.

"Barn som beskyttes mot enhver fysisk eller psykisk smell, får et tynt erfaringsgrunnlag...  prisen å betale for færre skrammer og skrubbsår er at smerteterskelen skyves kraftig nedover. Det skal lite motgang til for å sette ut en person som aldri har hatt det vondt." Dette skriver filosof og forsker Øyvind Kvalnes i kronikken Slipp bomullsbarna fri!

Bomullshunder?

Den samme utviklingen mener jeg at vi også ser i norsk hundehold. Det er et overdrevent sikkerhetsfokus, og hundeeier forsøker å skåne hunden for alt ubehag. Sosiale medier flommer over av advarsler om alt som kan være farlig og som vi må sikre hunden mot. Jeg har bare den siste tiden registrert en rekke generelle, unyanserte advarsler mot det som før var hverdagslige aktiviteter med hunder:

  • å kaste pinner - fare for skade i munn og hals
  • ballkasting - fare for stress  
  • å mosjonere valper - generelt farlig før hunden er ferdig utvokst, dvs. fram til den er 1,5-2 år gammel
  • å sykle med hunder - fare for stress og skader
  • å gå tur med hunden hvis det er mer enn 20 varmegrader - fare for overoppheting og død
  • å ha vann i hodet på hunden for å kjøle ned den en sommerdag - fare for sjokk
  • å gjøre noe som legger press på hunden - press er farlig, alt skal være frivillig
  • å gi hunden matrester - menneskemat er farlig for hunder
  • å gi bein - kan sette seg fast i mage/tarm og kan ødelegge tennene
  • å tulle med hunden, f.eks. ved å holde opp et teppe og tilsynelatende forsvinne i løse luften - hunden kan bli skremt
  • å ta med hunden på steder med mye folk og støy - hunden blir skremt...

Ofte følges advarslene av grufulle bilder og beskrivelser av skader og vettskremte hunder. Det er ingen tvil om at en pinne i verste fall kan lage skader i en hundemunn, eller at noen hunder kan bli redde i støyende omgivelser. Alle advarslene over har et snev av sannhet i seg, men skal vi hindre helt hverdagslig aktivitet og samliv med hunden fordi det finnes en liten, potensiell risiko?

Vurdering av risiko

Både barn og hunder trenger beskyttelse og omsorg, men det gjelder å finne en balanse mellom under- og overbeskyttelse. Dette innebærer bl.a. at vi må legge følelsene til side og tilstrebe et fornuftig forhold til risiko.
Som hundeeiere leser vi på nett om alt som kan gå galt. Vi får høre om de to hundene som måtte til veterinær etter lek med en pinne, men vi hører ikke om de tusener av hunder som daglig leker med pinner uten uhell. Resultatet er at vi sitter igjen med et inntrykk av at det meste er farlig for våre firbente venner. Men hvorfor ser vi ikke advarsler mot å ta med hunden i bil? Sannsynligheten for at hunden skades i en kollisjon er antakelig mye høyere enn for at den skades av en pinne, av litt vann på hodet eller en liten tur en varm sommerdag. Likevel ser vi ingen advarsler mot hund i bil - bare gode råd om hvordan vi best sikrer hunden. De fleste av oss kjører bil daglig og vi opplever gang på gang at det går bra. Vi aksepterer risikoen, og er normalt ikke redde for å sette oss i bilen og kjøre.  I dette tilfellet klarer vi altså å vurdere risikoen fornuftig.

Risiko består av to deler: Sannsynlighet og konsekvens.

Sannsynligheten for at hunden skader seg på en pinne er antakelig veldig liten. Alle mine fem hunder har jevnlig lekt med pinner. De aller fleste av mine venners hunder har også lekt med pinner. Ingen av dem har skadet seg. En eneste gang har en pinne satt seg fast i munnen på en av mine hunder.

Konsekvens handler om forventet skade. Forventet skade av å leke med pinner er antakelig også veldig liten.  Jeg måtte plukke ut pinnen som hadde satt seg fast, men det ble ingen skade. En pinne kan selvfølgelig lage sår. Man kan tenke seg, en sjelden gang, at det blir litt alvorlige sår også. Likevel: Både sannsynlighet og forventet skade av lek med pinne tilsier at dette ikke er noen risiko av betydning.

Forebygging av  risiko: En generell advarsel mot pinnelek virker altså veldig overdreven. Alle eksemplene over er advarsler som er overdrevne bl.a. fordi de er helt unyanserte. Det kan altså være lurt å tenke hva som eventuelt utgjør en risiko og så forebygge den. Det er ikke nødvendig å helt slutte med aktiviteten, eller kanskje det bare er noen få hunder som unntaksvis må passes på. Den ene av mine hunder løp ofte med pinnen på langs inni munnen. Dette er selvfølgelig farligere enn å løpe med pinnen på tvers. Jeg lærte denne hunden å bære pinner på tvers, og vi kunne fortsette leken uten at jeg hadde hjertet i halsen. En annen av mine hunder var uvanlig glupsk. Jeg var litt mer påpasselig med hvilke typer kjøttbein denne hunden fikk.

Et liv uten ubehag?

"Tropesommeren 2018" i Sør-Norge har fått internett til å koke. Først og fremst er det advarsler mot heteslag, tur på dagtid, og om hvor varm asfalt kan bli. I tillegg kommer en rekke råd om hvordan man kan gjøre livet mest mulig behagelig for hunden. Det anbefales kjølematter, kjøledekken, fryste godsaker og badebasseng. Det er i og for seg ikke noe galt å gjøre livet behagelig for hunden sin, men behaget kan gjerne balanseres med å la hunden kjenne på ubehaget. Hunder som går tur på varme dager lærer fort hvordan de selv kan kjøle seg ned og ta vare på seg selv. De finner vann, drikker og legger seg ned i vannet, søker skygge, graver seg en kjølig grop osv. De fleste setter ned tempoet, men noen jobber gjerne selv om det er varmt. Min samojed fikk tilbud om våt bøff på hodet en varm sommertur. Hun forsto fort at det var behagelig, og kom selv for å få bøffen tredd på, etter at den ble vætet i det kalde elvevannet. Samme hunden forsto av seg selv at på vinterstid er det behageligere å hvile på ullteppet i pulken enn rett på den kalde snøen. Alt dette gir hunder mestringserfaringer og selvtillitt som hjelper dem neste gang de møter ubehag i en eller annen form.   

Trygghetshysteriets problem  

Professor Ellen Beate Sandseter er en av Norges fremste forskere innen lek i barnehagen. Hun har skrevet doktoravhandling om risikofylt lek, og mener at overbeskytting av barn kan være en medvirkende årsak til utvikling av angst. Hun påpeker at barn som utvikler god motorikk, som er sterke og raske og har god balanse og reaksjonsevne, bedre klarer å håndtere risikosituasjoner, fordi de får erfaring og en kropp som kan takle utfordringer.

I mange hundemiljøer i dag legges det stor vekt på mental trening av hunden, gjennom aktiviteter styrt av mennesker. Variert fysisk aktivitet er ofte underordnet. Men hunder opplever i stor grad verden gjennom kroppen, akkurat som barn. Dette kan betyr at en trent kropp og varierte kroppslige erfaringer gir selvtillit og forebygger angst hos hunder - akkurat som hos barn.

Psykolog Paul Moxnes skriver om nytten av å finne en balanse mellom angst og trygghet. For mye angst er handlingslammende. Men fullstendig trygghet kan også være handlingslammende. En person som ikke er vant til å takle utrygge situasjoner, vil takle dem dårlig. Han snakker ikke om angst som sykdom, men om hverdagens angst dvs. å grue seg, være usikker og litt engstelig.

I hundemiljø anbefales trening som går så gradvis fram at hunden slipper å kjenne ubehag eller redsel. Det advares f.eks. mot å bruke godbit for å lokke en hund fram til noe den er redd for. Dette kan jo være et godt råd for en hund med sykelig angst. Men er det nødvendig å forebygge alt ubehag og hverdagsengstelse hos en frisk hund? Kan det være at hunder også blir generelt pinglete av å aldri møte motstand, ubehag og småskumle utfordringer?

Trygghetshysteriet har en annen konsekvens som heller ikke er så åpenbar. Advarselen mot å mosjonere små valper begrunnes med at det kan skade den unge kroppen - og at man ikke vil risikere noe. Da glemmer man risikoen ved inaktivitet. Har man den minste peiling på unge kropper i utvikling så vet man at inaktivitet er vel så farlig som en god porsjon fysisk aktivitet. Eller: Det å stadig hindre en ivrig valp i å bære eller leke med pinner "for sikkerhets skyld" er heller ikke risikofritt. Det kan skape frustrasjon hos hunden og et konfliktfylt forhold til eier, eller det kan gjøre hunden betydelig mer fiksert på pinner. Og det å bytte pinnen med en knall orange gummileke produsert i Kina kan jo også være potensielt farlig...

Stol på hunden din!

Hunder har gode instinkter, de lærer også av sine feil og har potensial til å bli robuste og kompetente. Hvis man stoler på hunden sin og ikke griper inn for den minste mulige fare vil hunden lære å passe på seg selv.  Det vil den lære både av uhell og av mestring. Målet med å gi hunden større frihet er at hunden skal utvikle seg til å bli fysisk, mentalt og sosialt robust. 

Hunder bør altså få lov til å utforske verden og få testet ut hva de klarer. Den bør få anledning til å kjenne på ubehag ved å bli sliten, kald, våt, engstelig osv. Den bør få mulighet til å finne løsninger selv, som å selv finne ly for dårlig vær eller løse en skummel utfordring. Slik blir hunden "herdet", og blir bedre til å mestre stress og utfordringer i fremtiden.

 

Referanser
Bomullslandet Norge
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/M3gGo/Bomullslandet-Norge

Slipp bomullsbarna fri
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/y7E7R/Slipp-bomullsbarna-fri

Er barnet ditt pysete?
https://www.klikk.no/foreldre/smabarn/er-barnet-ditt-pysete-2376001