► Mat og smaksopplevelser

Hundemat skal være sunn, men ikke kjedelig. Variert mat og varierte foringsrutiner beriker hundens hverdag

 

Tekst og foto: Kari Isingrud, 2018

Hva sier forskningen?

Hunders mat- og spisepreferanser

Hunder har ikke har så god smakssans som mennesker, men har mye bedre luktesans. Hunder kan smake salt, søtt, surt og bittert. Hunder trakter ikke etter salt slik mennesker gjør, og de har aversjon mot bittert, noe som sikrer dem mot forgiftning fordi gift ofte smaker bittert.

 

I artikkelen Matpreferanser og atferd skriver veterinær Tim Watson (PhD) at domestiserte hunder velger mat basert på utseende, lukt, smak, tekstur og næringsinnhold. Det er lukt og smak som er viktigst. Næringsinnhold spiller også en rolle. Forskning viser at hunder velger mat både etter protein- og fettinnhold, og at de ser ut til å foretrekke kokt mat framfor rått fór. Det er dessuten kjent at hunder har et tygge- og rivebehov som de bør få utløp for.

 

Watson viser til at hunder spiser hyppigere enn sine ville forfedre. Dette er delvis raseavhengig. Det er f.eks. vist at beagler, pudler og basenjis er raser som foretrekker småspising om de får velge. I hvilken grad dette gjelder andre raser er ikke undersøkt, men det antyder at flere små måltider er å foretrekke framfor et stort.

 

Hundens matpreferanser er sterkt påvirket av tidligere erfaringer. Hunder som er foret på samme diett i lang tid viser ofte preferanser for annen mat. Dette kalles novelty-effekten eller nyhetseffekten. Man ser forøvrig at noen hunder avviser mat den ikke er vant til. Dette kalles neofobi. Mye tyder på at det kan være rasemessige forskjeller på om hunder liker variasjon eller ikke.

 

Valper og fóringspraksis

Forskning påviser betydningen av foringspraksis på valpestadiet, og hvordan dette påvirker den voksne hundens spiseatferd og helse. Foringshyppighet, fórtyper og variasjon i matveien er viktige faktorer. Hunders spiseatferd og matpreferanser er ganske forskjellig fra deres ville slektningers.

 

Atferdsutvikling hos valper går fra at valpen dier mor opptil 12 ganger pr. dag, etterhvert kan drikke fra skål, får melketennene og kan spise sitt første måltid med fast føde.  I sosialiseringperioden, ca. 3-12 uker avhengig av rase, formes spiseatferd og matpreferanser av. bl. a. foringsfrekvens og variasjon i matveien.

 

Tidlig forskning tydet på at begrenset eksponering for mat med varierende lukt og smak, de 6 første månedene, førte til smale matpreferanser, og motsatt: Valper som ble foret variert aksepterte nye smaker og matvarianter i mye større grad. Senere forskning har vist at det er individuell variasjon for hvor åpen en valp er for nye typer mat, samt at valpen utvikler preferanser etter hvor smakelig mat den er vant til. En hovedkonklusjon er at en variert diett på valpestadiet reduserer eller eliminerer fastlåste matpreferanser. Valpen blir altså mindre kresen.

 

Hunder kan også lære om matvarer fra en annen hund ved å lukte på ånden etter at den har spist. Slik får den informasjon om hvilken type mat som er trygg å spise. Det er også funn som tyder på at valpemors matvaner under drektighet og diegivning gir valpene informasjon om hvilken mat som er trygg å spise. Variert foring av mor vil altså kunne føre til matglade valper uten tendenser til kresenhet.

Beriking gjennom sunn og variert mat

Tørrfór to ganger om dagen er antakelig den mest vanlige fóringspraksisen i dagens norske hundehold. Det tilfredsstiller ikke hunders naturlige preferanser i matveien. Tørrfor gir ingen variasjon i smak og lukt, det gir lite variasjon i tekstur, men kan gis knasende tørt eller oppbløtt til en grøt. Ernæringsmessig er det antakelig tilfredsstillende, men tørrfor har en høy andel karbohydrater og vegetabilske råstoffer som ikke er næringsemner hunder foretrekker. Fóring med såkalt våtfór er blitt vanligere, men har også svakheter. Det gir ingen variasjon i smak og lukt, og heller ikke i tekstur.

 

Fóring i skål gjør også måltidet kjedelig. De fleste hunder spiser opp maten sin på under ett minutt.

 

Hvordan sikre riktig ernæring?

 

Med ferdigfór, tørt eller vått, av typen fullfór er man sikret at hunden får i seg de næringsstoffene den trenger.  Hvis man ikke vil sette seg nøye inn i fóring og ernæring av hund, så er disse ferdigforene gode basisfor.

Hvis man har lyst til å sette seg mer grundig inn i råfóring av hund så finnes det mye informasjon om dette i bøker og på nett, f.eks.:

 

 

Hvordan praktisere variasjon?

Selv med ferdigfór som basis i kostholdet er det rikelig med variasjonsmuligheter i matveien. Her er noen eksempler som kan praktiseres både med valper og voksne hunder:

 

  • Variere basisfóret: Fore både med både tørrfór og våtfór. Varier mellom ulike merker. Vår erfaring er at hunder som er fóret variert ikke har noen problemer med fórbytter
  • Gi sunne matrester i tillegg.
  • Hent inspirasjon fra råfóring, Barf eller prey model
  • Gi gjerne hunden noe den ikke liker også - prøv f.eks. med en halv sitron og se hva som skjer
  • Sørg for å gi ulike smaker og lukter, og varierte teksturer f.eks. noe som knaser, noe flytende, noe å tygge lenge på osv. Gi maten varm, kald, rå, delvis frosset osv. 
  • La hunden søke etter maten sin - det er fin og enkel aktivisering
  • Server maten på forskjellige steder: Ute og inne, i skogen, i bilen, på tur, på besøk hos andre, i forskjellige skåler, på bakken, heng den i trærene osv.
  • Bruk maten i trening
  • Vurder foringsfrekvens. Forskningen tyder på at vi kan fóre oftere. Særlig gjelder dette valper. Det kan også se ut til at noen hunder foretrekker å ha maten stående framme slik at de kan spise når de vil. Bruker du mat i treningen bidrar dette i seg selv til hyppigere spising.
  • Sist men ikke minst: Bruk mat til sosial interaksjon med valpen/hunden

Referanser:

 LES MER 

 

► TEMA: Helse, stell, ernæring