På streif logo

FRILUFTSLIV MED HUND

på tur med kløvhund

Kløving

Kløving er fin fysisk og mental trening for en hund. Hunden bærer gjerne kløv med sine egne turting og kanskje litt av fellesutstyret. Les "alt"om kløving.

Tekst og foto: Kari Isingrud, 22.04.2017 


Hvilke hunder kan kløve?

Alle hunder kan ha glede og treningsutbytte av å bære kløv, men du må ta hensyn til hvilken type hund du har. Små hunder kan ikke ha så mye vekt i kløven. Det å bevege seg i krevende terreng er ofte utfordrende nok for de små, men i enklere terreng kan en liten hund bære en lett kløv som gir ekstra utfordringer på turen. Hunder med skulderhøyde på omkring 40 cm eller mer kan gjøre god nytte for seg som kløvhund. 

Kløving er fin trening som vil øke styrke og utholdenhet hos alle hunder.

Hvor gammel må hunden være?

En hund kan gjerne bære en lett kløv når den er omkring ett år gammel. Hunden bør være utvokst før den kan ha veldig mye vekt i kløven, dvs. fra 1,5 - 2 år og oppover avhengig av rase. Hvis hunden har sykdommer eller skader som hemmer den fysisk, så bør man alltid rådføre seg med veterinær om trening og aktiviteter. 

Hvor mye kan kløven veie? 

Dette er avhengig av hundetype og hundens kondisjon, styrke og størrelse. De sterkeste kløvhundene er kanskje de renrasede polarhundene og lignende hundetyper. De har en kroppsfasong og fysikk som gjør at de kan bære mye i forhold til sin egen kroppsvekt. Hunder med lange rygger, tung kropp, korte ben osv. kan ikke bære like mye.

Avhengig av treningsgrunnlag, rase, terreng og turlengde:

  • 12-24 mnd: 5-15% av hundens egenvekt

  • Utvokste, godt trente hunder: 15-35% av hundens egenvekt

En voksen hund som er vant til å bære kløv kan f.eks. bære inntil 25 % av sin egen kroppsvekt på turer over mange dager. Er terrenget svært krevende bør du se an hunden og eventuelt ta av litt vekt. På korte turer kan den kanskje bære litt mer. Hunder som er ekstra godt egnet og godt trent kan bære opptil 30-35 % av vekta si.

Husk at det er bedre å belaste for lite enn for mye! Belastningsskader kan dukke opp først etter lang tid.
Følg med på hunden din og se om den beveger seg fint med kløven.

kløving og vekt, matrise

 

Hvilken kløv skal du velge? 

Hvis du bare skal ha det litt gøy med hund og lett kløving behøver du ikke den dyreste og beste kløven. Da kan du antakelig finne en grei kløv i en vanlig dyrebutikk.

Hvis du derimot skal kløve mye og gå tur i krevende terreng må du ha en god kløv. Finn frem til en butikk og en ekspeditør som har god greie på kløving, helst i en spesialbutikk for brukshunder. Vær kritisk, for det er mange dyrebutikker som har lite kunnskap om kløving, og det finnes mange fryktelig dårlige kløver på markedet. Spør gjerne ekspeditøren om hvor mye han/hun selv har gått med kløvhund. Klarer du å finne en god butikk og en flink ekspeditør, så vil du helt sikkert finne en god kløv som passer din hund og ditt behov. 

Her kommer noen tips om hva som kjennetegner en god kløv (og som altså ekspeditøren bør kjenne til!):

1. Kløven skal passe din hund
Kløven skal være dypest framme, slik at tyngden først og fremst belaster frambeina og ikke ryggen. Kløvveskene skal gå omtrent til hundens albuer på hver side. Her er ekspertene litt uenige: noen sier ikke over albuene, noen sier ikke under! Det viktigste er kanskje at kløven spennes riktig ut fra sidene av hundens ben, slik at ikke bevegelsesfriheten hemmes: Når hunden står parallelt med forbena skal kløven være spent ut noen centimeter slik at hundens ben akkurat går klar av kløvveskene.

Hvis kløven spennes for mye ut balanserer den dårligere og kan bli ubehagelig mot skuldre og rygg. Hvis den spennes for lite vil den hindre hundens bevegelser. Bukreima skal ikke hindre pusten og altså ikke være for stram – når du kan stikke inn tre fingre på høykant så er den passe. Noen kløver har reimer av elastisk materiale som kan sitte stramt uten å hindre hundens pust og bevegelser. Når hunden går med kløven skal den sitte stabilt og ikke gli. Det er kløvens fasong og riktig pakking som primært skal holde den på plass – ikke alle reimer og remedier. 

2. Fasong, materialer og sømmer
Kløven skal ikke lage gnagsår eller slite for mye på pelsen. Den skal være så vanntett som mulig og så solid at den tåler å bli skrapt mot steiner og kvister. Skinn er veldig bra mot gnag/pelsslitasje og er også slitesterkt. Andre stoffer fungerer også bra. Mange gode kløver kombinerer skinn med andre stoffer. Noen kløver har en snor som er festet i to ringer bak på kløven i stedet for den tradisjonelle ringen. Fordelen med dette er at kløven er mer stabil om hunden trekker. 

3. Prøv kløven med vekt
Prøv kløven med vekt i før du kjøper den. La hunden være i aktivitet ute med kløven på ryggen. Det er først når hunden er i bevegelse at du kan få testet stabiliteten skikkelig. Vær nøye med kjøpet for det er utrolig irriterende å være på tur med en ustabil kløv, og det er heller ikke behagelig for hunden.

 

Pakking av kløv 

 


Vær nøye med at kløven er balansert. Kløvsekkene må veie nokså nøyaktig like mye, ellers vil de gli og henge skjevt og det blir ubehagelig for hunden. Det sikreste er å veie kløvsekkene, og en fiskevekt kan være grei å ha med på tur. Det går også an å balansere kløven ved å legge den over det ene låret eller over en gren/kvist. De beste kløvene er mest stabile og noen gram forskjell spiller da ikke så stor rolle. Du kan finjustere med å legge småting eller små steiner i den ene kløvveska.

Legg myke klær eller lignende som polstring inn mot hundens kropp. Ting med skarpe kanter skal ikke ligge innerst mot kroppen. De tyngste tingene skal ligge foran og nederst i kløvveskene. Ikke pakk ting i kløven som du trenger å bruke underveis på turen – da vil stabiliseringen være forgjeves! Pakk alt utstyr som ikke tåler vann inn i vanntette poser. Ting som ikke tåler støt eller som absolutt ikke må bli våte tar du i din egen sekk. Altså: Det lurt å ha soveposen og kameraet i egen sekk. 

 

Tilvenning til kløv – å gå med kløv 

Tilvenning til kløven kan godt starte tidlig. En valp på 7-8 mnd kan godt øve på å gå med tom kløv eller med kløvsekkene fylt med lette klær, papir eller tomme plastposer, slik at de fylles skikkelig. På den annen side: Det er ikke så viktig å starte tidlig med dette. De aller fleste hunder venner seg fort til kløven, så man trenger normalt ikke noen lang tilvenningsperiode. 

Uansett: Prøv først med tom kløv eller med lette klær/papir i veskene. Frem med godbitene og tren på at hunden står i ro mens du tar kløven på og av. Gå litt med kløven i lett terreng der kløveskene ikke henger seg opp. Dermed er du i gang – det er bare å oppsøke vanskeligere terreng og gradvis øke vekten. Det beste er å hjelpe hunden minst mulig, slik at den lærer å løse problemene selv. Gode kløvhunder løser vanskelige veivalg og går seg sjelden fast – når de gjør det så kommer de løs på egenhånd. En utrent hund som plutselig forstår at det ikke går å presse seg mellom to steiner, men at den må gå over – ja den fortjener rikelig med skryt! Du kan altså gjerne oppmuntre og rose hunden, men ikke overdriv - overdreven oppmuntring ligner veldig på mas...

I spesielle tilfeller er det likevel nødvendig å hjelpe hunden, og en sjelden gang er forholdene så vanskelige at kløven bør tas av. Det er greit å være forutseende og gjøre dette før hunden får den store skjelven. 

La hunden normalt gå foran deg med kobbelet festet til halsbåndet eller i ringen/snora på kløven. Det er svært behagelig å bruke hundekjørerbelte med åpen krok og snørekjøringsstrikk eller en annen type lett og elastisk bånd. Da får du armene fri. Om du velger å koble til halsbåndet så er det en fordel om hunden har lært å ikke trekke i båndet. I bratte nedoverbakker bør man holde igjen kløven så den ikke glir fremover hundens nakke og hode. Da må selvfølgelig kobbelet være festet i ringen/snora bak på kløven.

Et annet alternativ er å ha trekksele under kløven. Dette er fint om hunden trekker mye, fordi selen fordeler belastningen og fordi kløven sitter mer stabilt. På den annen side kan det gi hunden gnagsår. Antakeligvis er dette avhengig av både pelstykkelse, vekt på kløven og selve selen - den bør f.eks. ikke ha metallringer på steder der kløven belaster mye. Denne løsningen må utprøves med en viss forsiktighet. Start med korte turer og sjekk hunden svært nøye for sårhet i huden slik at gnagsår unngås.

 

Spesielle hensyn 

Sjekk hunden jevnlig for gnagsår og såre poter. Blir kløven eller pelsen under kløven våt, må du passe ekstra godt på. Da øker risikoen for gnagsår og du må vurdere å bære mer selv eller ta en pause for å tørke kløv og pels hvis det er mulighet for det. Hunder med tykk pels kan også få gnagsår – men det er vanskeligere å oppdage det. Hvis du har en god kløv og ikke laster for tungt er risikoen for gnagsår mindre. Når du setter på kløven må du dessuten passe på at halsbåndet ikke ligger under halsreima på kløven og gnager.

Før lengre turer må kløvhunden være i god form og ha herdete poter. Ta alltid med potesokker for sikkerhets skyld.

På langtur med tung kløv trenger hunden mer mat enn normalt. Sørg for å ha med ekstra for – gjerne med noe mer fettinnhold enn vanlig. Hvis det er varmt bør man vurdere å senke tempoet og alltid sørge for at hunden får nok å drikke.

En kløvhund bør alltid holdes i bånd. Konsekvensene av en tur på egenhånd kan bli mye større med en kløv på ryggen enn uten. Hunden kan bli hengende fast eller ta seg en svømmetur i elva – ikke så lurt med tung kløv på ryggen!

En hund som er syk eller skadet bør selvfølgelig ikke belastes med kløv uten at veterinær er konsultert. Har hunden HD bør du alltid rådføre deg med en veterinær som kjenner hunden før du lar den gå med kløv.

 

GOD TUR!