På streif logo

NATURLIG HUNDETRENING

Rundering - hund som runderer

Hjelpen er underveis!

Søk som aktivisering:

Rundering - overværssøk etter mennesker

I søksøvelsene får hunden utnyttet sine naturlige talenter og får en mulighet til å vise hva den store, fine nesen kan brukes til. Hunder blir også glade av å gjøre noe de er flinke til! 

Tekst: Kari Isingrud, 05.05.2017 

Denne øvelsen går ut på at hunden skal lete opp mennesker som har gjemt seg i skogen ved å følge vitring i luften, altså på overvær. Rundering i konkurranse- eller ettersøkssammenheng er en komplisert øvelse som består av flere momenter: Søk, dirigering, melding (gi beskjed om at den har funnet et menneske) og påvisning (vise hundeføreren veien til det mennesket den har funnet). Som en aktiviseringsøvelse kan man gjøre det mye enklere og tenke på denne øvelsen som å leke gjemsel med hunden. Det holder lenge at hunden søker og finner OG får sin velfortjente belønning. 

Nedenfor er det beskrevet 2 ulike måter å lære inn søksdelen som en aktivisering av hunden. Man kan godt forsøke begge metodene og se hvilken som fungerer best. Ofte vil det være en fordel om søket starter fra en vei eller sti. Stien vil da være et greit referansepunkt som gjør det enklere for menneskene å holde oversikt over terrenget. Det er faktisk fort gjort å miste oversikten når man holder på med dette.

Alternativ 1: ”Gjemsel”

  1. En eller flere personer som hunden liker godt går ut i skogen og gjemmer seg uten at hunden ser det. De skal da ligge musestille og godt gjemt helt til hunden har funnet dem. Hunden skal bruke nesa, og ikke se eller høre hvor personene ligger gjemt. 

  2. Hundeføreren slipper hunden løs, tar den med seg og rusler inn i det området som figurantene/menneskene ligger gjemt. Rusleturen går i en romslig bue rundt og om nødvendig litt frem og tilbake i området figurantene ligger. Hunden trenger vind i retning fra figurantene for å få ferten av dem, og ved å bevege seg rundt området vil man på et eller annet tidspunkt komme riktig i forhold til vinden. Men vinden i skogen er svært lunefull så ikke skyld på hunden om det ikke lykkes med en gang. Ikke snakk til hunden, men la den rusle rundt på egenhånd. Når den får ferten av en figurant vil den høyst sannsynlig følge opp lukten og finne figuranten. Kos, godbiter, jubel og lek! Og så kommer mor eller far etter og gjenforeningen er komplett! Stor lykke for flokkdyrene!

    En liten kommentar: Hundeføreren trenger heller ikke vite nøyaktig hvor personene er, men det kan være greit å vite nogenlunde hvor de har gått når de gjemte seg. Da vet man hvor sporene går og kan ev. ta hunden i bånd på disse stedene slik at de ikke følger sporene frem til figurantene. På den annen side: Hvis du bare ønsker å aktivisere hunden spiller det ikke så stor rolle om hunden går et spor eller om den går på overvær for å finne figurantene. Hvis du ikke bryr deg om dette kommer garantert ikke hunden til å gjøre det! 

  3. Etter hvert som hunden finner ut hva denne leken går ut på kan man gjerne sette på en kommando som gjør at man får et skille på det å rusle på tur, og det å aktivt søke etter mennesker.  

Denne øvelsen bygger på hundens naturlige søksadferd. Metoden er en enkel og hyggelig måte å aktivisere hunden på, og en kjempefin startøvelse uansett hvilke ambisjoner man har på hundens vegne. Dette er egentlig bare en startøvelse, og man kommer ikke unna mer planlegging og styr hvis man vil drive mer avansert runderingstrening.

Metoden passer fint til de som vil aktivisere hunden. Metoden er fin for hHunder som ikke bruker nesa effektivt til overværssøk, men som lett bruker andre sanser i letearbeidet


Alternativ 2: ”Dukk opp”

  1. En person hunden liker godt går ut i skogen og finner en god gjemmeplass ca. 50 meter fra stien, men sørger for at det er fri sikt fra gjemmeplassen og tilbake til startpunktet på stien. For å unngå at hunden finner sporet til figuranten er det beste er å gå i en stor bue inn i skogen frem til gjemmeplassen. 

  2. Hundefører tar med seg hunden i bånd, går til startstedet og prøver å rette hundens oppmerksomhet inn i skogen mot det stedet der figuranten ligger. Når hunden ser mot stedet dukker figuranten opp og vifter litt med armene. Når dere er helt sikre på at hunden har sett figuranten, så gjemmer hun seg godt på gjemmeplassen sin. 

  3. Hundefører passer på at hunden har oppmerksomheten rettet mot gjemmestedet og slipper deretter hunden uten å si noe. Hunden vil høyst sannsynlig løpe rett ut for å lete, men siden den ikke ser figuranten må den bruke nesa for å finne henne. Så skjer forhåpentligvis det samme som i alternativ 1: Hunden finner figuranten. Kos og lek! Gjenforening og stor lykke! 

  4. Som variasjon kan figuranten knekke kvister eller rope på hunden, i stedet for synspåvirkning. Det aller beste kan være å bruke vinden aktivt slik at hunden får ferten av figuranten der den står klar på stien – figuranten må da ligge i motvindsretningen. For en hund er luktpåvrkning sannsynligvis like sterkt som en synspåvirkning og vi vil kunne se på den når den får ferten av figuranten – da er det bare å slippe den løs. Dette er best å prøve på dager med litt sterk vind. Det kan være lurt å bevege seg litt frem og tilbake på stien inntil man ser at hunden reagerer på lukten. 

  5. Med dette alternativet bør man raskt sette på en kommando og deretter så raskt som mulig fjerne påvirkningene. Dette er egentlig en kunst: Det er viktig å ikke fjerne den for tidlig, før hunden har forstått hva som forventes. Men man må heller ikke vente for lenge slik at hunden blir avhengig av denne hjelpen. Hvis du bare skal aktivisere hunden er ikke dette så nøye egentlig, men de ambisiøse bør raskt ta kontakt med et kompetent brukshundmiljø.

 

Denne metoden gir vanligvis hunden mye motivasjon til å lete, og hunden får en pekepinn om søksretning som er starten på å kunne dirigere hunden i søket. En ulempe kan være at det gir hunden erfaring i å bruke andre sanser enn luktesansen for å søke. Hundetyper som gjerne bruker synet vil kunne begynne å se etter figuranten i stedet for å bruke nea. Detåsenoen dukke opp kan skape stress og et tempo som nedsetter evnen til å søke effektivt, og kan skape hjelpeavhengighet. Noen hunder kan synes det er skummelt at noen står og vifter med armene inne i skogen. Metoden passer fint til de fleste hunder dersom man bare vil aktivisere hunden. Hunder som i utgangspunktet har litt liten fart og interesse for søksarbeidet vil få opp farten på denne måten.

 

Artikkelserien om søk består av fire artikler:

Hundens søksatferd

Spor

Felt

Rundering (denne artiklen)