På streif logo

NATURLIG HUNDETRENING

feltsøk medhund

Søk som aktivisering:

Feltsøk - overværssøk etter gjenstander

I søksøvelsene får hunden utnyttet sine naturlige talenter og får en mulighet til å vise hva den store, fine nesen kan brukes til. Hunder blir også glade av å gjøre noe de er flinke til! 

Tekst: Kari Isingrud, 05.05.2017 

Denne øvelsen går ut på at hunden skal lete opp gjemte gjenstander ved å bruke nesa i et overværssøk. Deretter skal den apportere, dvs. plukke opp gjenstanden og levere den til eier. Når øvelsen brukes som aktivisering er det ikke nødvendig at hunden kan apportere perfekt. Det er faktisk ikke nødvendig at hunden kan apportere i det hele tatt. Hvis eieren synes det er ok at leken starter når gjenstanden er funnet, så er det helt sikkert ok for hunden! Hvis man derimot tenker å satse på bruksøvelser i konkurranse eller i redningstjenesten senere, så er det absolutt en fordel at hunden kan apportere før innlæring av søksdelen begynner. 

Nedenfor er det beskrevet fire ulike måter å lære inn søksdelen som en aktivisering av hunden. Man kan godt forsøke alle metodene og se hvilken som fungerer best. Apporteringsdelen er ikke beskrevet. Vi har tatt utgangspunkt i at innlæringen foregår i skogen, men i praksis kan man drive feltsøk hvor som helst der det går an å gjemme gjenstander og slippe hunden i søk. Du trenger ikke bruke gjenstander heller, men bare slenge ut godbiter og la hunden søke.

Beskrivelsen nedenfor er laget for at du skal kunne utføre den alene, men det kan være en fordel å ha en medhjelper. Det første alternativet krever lite planlegging og er en enkel øvelse for de som ikke har tenkt å drive med søk til annet enn aktivisering. De andre alternativene krever litt mer planlegging og systematisk trening, og ligger nærmere opp til innlæringen av bruks­øvelsen feltsøk.


Alternativ 1: Hiv og søk

  1. Gå litt ut i terrenget og bind hunden i et tre ved siden av deg - eller kommander sitt om den har en sikker sitt. Området kan gjerne ha variert vegetasjon. Det bør ikke være mulig for hunden å se gjenstandene på bakken – den skal bruke nesa.

  2. Ta 3-4 gjenstander som hunden liker og hiv dem ut i terrenget foran deg. Gjenstandene kan være leker, eller kongler eller pinner som du har holdt i hånda eller hatt i lommen en stund slik at de har fått menneskelukt på seg. Noen kaster du langt, noen ganske kort, noen til høyre og noen til venstre. Hunden skal se at du gjør dette.

  3. Slipp hunden uten å si noe. Den vil da springe ut å lete. 

  4. Når hunden finner en gjenstand – eller når den har avlevert den til deg, belønner du med lek eller godbit. Husk å gi en skikkelig belønning for dette var jo imponerende, eller hva? 

  5. Bind hunden igjen og hiv ut to gjenstander til. Gjenta det hele. 

  6. Hvis hunden er ivrig kan du godt forsøke en tredje gang, men uten at hunden ser at du hiver. Sannsynligvis vil den huske at det er flere leker der ute og løpe ut for å lete. Ikke overdriv i starten. 2-4 forsøk er nok. De lekene som ligger igjen henter du selv (nå forstår du kanskje fordelen med å bruke kongler?).

    Som aktiviseringsøvelse er det strengt tatt ikke nødvendig å lære hunden å søke uten at den har sett at du kaster ut noe. Men hvis du engang mister noe, så er det jo flott at den kan en kommando som setter i gang søket. I tillegg vil det være sterk kost for enkelte hunder å se de kule lekene bli slengt ut på denne måten og det vil dempe stressreaksjoner å ta vekk påvirkningen raskt. Det kan også være praktisk å lære hunden å bli sittende ubundet, mens du kaster ut lekene. 

  7. Når hunden skjønner hva det hele går ut på kan du lære inn en kommando ved å si kommandoordet idet du slipper hunden ut i søket.

Dette er en enkel metode som krever lite planlegging. Den kan tilpasses hundens søksintensitet. Ulempen er at det er en litt usystematisk metode som ikke fører frem til et feltsøk i brukssammenheng (men moro er det lell!). Metoden passer godt for de som kun vil aktivisere hunden uten for mye til­rette­legging og planlegging. 

 

Alternativ 2: Innlæring med bruk av synspåvirkning i ”korridor”

  1. Gå litt ut i terrenget og bind hunden i et tre. Området kan gjerne ha variert vegetasjon. Det bør ikke være mulig for hunden å se gjenstanden på bakken – den skal bruke nesa. 

  2. Ta frem en favorittleke og vis den til hunden. Deretter går du rolig i sikksakk ut i terrenget foran hunden. Slik lager du en ”korridor” som er 4-5 meter bred og ca. 50 meter dyp. Når du har kommet 50 meter fra hunden kaster du leken først opp i luften en gang og så slipper du den ned på bakken. Pass på at hunden ser hva du gjør. 

  3. Gå rolig tilbake i sikksakk og slipp hunden uten å si noe. Den vil da springe ut og lete etter leken sin. Korridoren vil sannsynligvis avgrense det området den leter i, fordi det er menneskelukt der. 

  4. Når hunden finner leken – eller når den har avlevert den til deg, belønner du med lek eller godbit. 

  5. Gjenta dette noen ganger. Noen hunder er superivrige og trenger ikke mer enn 2-4 repetisjoner før de har fattet poenget. Andre trenger litt mer tid. Uansett bør du så fort som mulig ta vekk synspåvirkningen, slik at hunden ikke blir avhengig av å se at leken blir lagt ut. 


    Vanskelighetsgraden økes gradvis ved at: 

  6. Påvirkningen tas bort gradvis:
    - La hunden se at du legger ut leken, men la det gå noen få minutter før den slippes i søk.
    - Bind hunden ute av syne og legg ut gjenstanden uten at den ser det.
    Når du slipper hunden i søk, vil den kjenne igjen situasjonen og stedet, og den vil sannsynligvis løpe ut og lete etter gjenstanden. 

  7. Utvide feltet:
    Ganske snart bør du også begynne å legge ut flere gjenstander samtidig. Du utvider da ”korridoren” i bredden, men ikke i dybden. (Et konkurransefelt er 50x50 meter). I brukskonkurranser legger man vekt på at hunden plukker en og en gjenstand og avleverer den. Det vil også være en fordel at hunden søker systematisk i feltet og at du kan dirigere den. Et hovedpoeng med korridoren er å lære hunden et systematisk søk, men hunden vil helt sikkert være fornøyd med å få søke fritt uten innblanding fra deg. 

  8. Øke tiden fra gjenstandene legges ut til hunden slippes i søk 

  9. Redusere størrelsen på gjenstandene:
    Du kan godt bruke tennisballer, filler og hansker. Men utfordringen øker når det blir fyrstikkesker eller kulepenner. 

  10. Redusere hjelp av vinden:
    Det enkleste for hunden er å finne gjenstander i motvind. Du kan bruke vinden som hjelp, men dette er også en påvirkning som bør fjernes raskt. Sidevind er fint. I medvind vil ferten din flyte inn i feltet fra der du står og kan forstyrre en uerfaren hund, men dette vil være helt greit når hunden har fått litt erfaring.
  11.  

    Denne metoden får opp iveren til hunder som trenger litt ”starthjelp”. Ulempen er at de blir såivrige at nesen "slås på" først ved 30-50 meter. Resten er løping og ikke søk. Metoden kan føre til hjelpeavhengighet. Metoden passer godt for de som vil legge litt arbeid i feltsøket  og kanskje vil fortsette med brukshundtrening. Passer godt om hunden har moderat til lav søksinteresse  - påvirkningen får opp interessen!


Alternativ 3: Innlæring som bygger på hundens egeninitiativ

  1. Bind hunden ute av syne 

  2. Gå i sikksakk og lag en korridor på ca 2 x 5 meter (i terreng uten andre ferske spor el.lign.) Legg ut en gjenstand i ytterenden, altså på ca. 5 meter. Det er fint med sidevind under innlæring etter denne metoden. 

  3. Hent hunden og ta den frem til startstedet. Slipp hunden, vent og se hva som skjer. Høyst sannsynlig vil hunden begynne å undersøke lukten i korridoren og bli ikke overrasket om den raskt finner leken sin. Belønning!!!! 

  4. Etter hvert kan du begynne å lage større korridorer, først i dybden til du er kom­met ut på ca. 50 meter, og deretter i bredden. Øk med 5-10 meter av gangen. 

  5. Vanskelighetsgraden kan økes gradvis på samme måte som ved alternativ 2 (men her slipper du altså å jobbe vekk hjelpen/påvirkningen slik som i alternativ 2). 


    Metoden etablerer et nøye søk i hele feltet – nesa er på hele tiden, - og bygger opp en selvstendig og kreativ hund. Ulempen er at den kan dempe farten slik at noen hunder blir uhensiktsmessig nøye i søket. Metoden passer godt for de som vil legge litt arbeid i feltsøket, og kanskje vil fortsette med brukshundtrening. Metoden passer godt for svært ivrige hunder som trenger å dempe farten for å få opp nøyaktivheten.


Alternativ 4: Innlæring som bygger på hundens nysgjerrighet

Dette er egentlig en kombinasjon av alternativ 2 og 3:

  1. Hunden får se på mens du lager en korridor på ca 2 x 5 meter. Deretter gjemmer du gjenstanden på 5 meter ved å legge deg på bakken og krafse litt i mosen. Lat som om du finner noe veldig spennende, og gjem leken godt ved å dekke den helt under mosen. Sørg for at hunden blir skikkelig nysgjerrig på hva du driver med! 

  2. Deretter slipper du hunden i søk. Moro - en nysgjerrig hund vil undersøke hva du drev med! 

  3. Fortsettelsen er også en kombinasjon av de to foregående alternativene. Utvidelse av terrenget skjer som i alt. 3 fra nært til ut på 50 meter, mens det å jobbe vekk påvirkningen må skje ganske raskt som i alt. 2. 

Etablerer et nøye søk i hele feltet – nesa er på hele tiden Kan dempe farten slik at noen hunder blir uhensiktsmessig nøye i søket? 
Kan føre til hjelpeavhengighetDe som vil legge litt arbeid i feltsøket  og kanskje vil fortsette med bruks­hundtrening 
Passer for hunder både med lav, moderat og høy søksinteresse.

 

Artikkelserien om søk består av fire artikler:

Hundens søksatferd

Spor

Felt (denne artiklen)

Rundering