På streif logo

NATURLIG HUNDETRENING

valper leker i skogen

Hunder og frihet til å utøve normal atferd

I hvilket omfang får hunder i Norge i dag frihet til å utøve normal atferd? Denne teksten en del av en eksamensoppgave ved studiet Innføring i hundefag ved høyskolen i Nord-Trøndelag.

Skrevet av: Kari Isingrud

Yi-fu Tuan er en forsker som fremhever menneskenes trang til å frata de domestiserte dyrene deres naturlige styrke og initiativ, eller sagt på en annen måte: å hindre dem i å utøve naturlig atferd. Han påpeker at noe av det viktigste vi lærer våre hunder er ”sitt” og ”legge seg”. Han setter dette på spissen ved å si at de må lære å bli like lite forstyrrende som et mø­bel. (Tuan, 1984, s. 107).

Jeg vil i denne oppgaven starte med å avklare hva som er å betrakte som ”normal atferd” for en hund. Deretter vil jeg diskutere den tenkte ”voksne, norske gjennom­­snitts­hundens” dagligliv og livsfaser, og ut i fra dette vurdere friheten til å utøve normal hundeatferd.

Oppgaven spør ikke etter de dyrevelferdsmessige sidene av tapt frihet, og de normative sidene vil derfor ikke bli diskutert. Det er likevel relevant å nevne at et tap av frihet kan ha en motsats i økt trygghet og omsorg som beskyttet kjæledyr.

Normal atferd - Etologi er ifølge Ingrid Tapper læren om dyrs atferd, og handler om dyrs naturlige atferd og ikke dyrs atferd i fangenskap (Tapper, 2004, s. 11). Hunders atferd er påvirket av mennesker både gjennom avl og ved at de lever i sammen med oss, og dermed er ikke hunders atferd ”naturlig” slik ville dyrs atferd er.

Oppgavens begrep, ”normal” atferd, dekker muligens dette forholdet bedre enn Tappers ”naturlig” atferd. ”Normal atferd” kan betraktes som den atferden hunden er genetisk disponert for, og som majoriteten av hunder ville utvise om de verken mentalt eller fysisk ble kontrollert av mennesker. Svartdal og Flaten påpeker at både ”det å reagere på noe” og ”det å gjøre noe” er atferd, og dermed omfatter dette begrepet både refleksiv og avgitt (operant) atferd. Dette er det vi i dagligtale kaller hhv. reaksjon og handling. (Svartdal og Flaten, 2002, s. 16-17). Hunder har et svært allsidig og komplekst atferdsrepertoar, atferder inngår i komplekse atferdsmønstre og kan være vanskelige å kategorisere. Ingrid Tapper påpeker at hundens medfødte atferdsrepertoar stort sett er det samme som ulvens. Hun viser til at hund og ulv jakter på samme måte, sosial atferd er den samme, de utfører den samme kroppspleie osv. (Tapper, 2004, s. 159).

De daglige aktiviteter – Hundens dagligliv framstår som lite fritt om man sammenligner med et annet domestisert dyr, nemlig katten. En ute­katt har stor frihet til selv å velge aktiviteter og døgnrytme. Et godt kattehjem har installert katteluke så katten kan komme og gå når den vil. Den har frihet til å utøve normal katteatferd i form av å jakte, klatre i trær osv., eller fritt gå ut og finne seg et bedre hjem om den vil. Mennesker stiller ikke krav til katten sin utover at den skal være stueren og ikke gå på bordet. Løshunder derimot, er en sjeldenhet i dagens Norge. Lover og regler stiller formelle krav til hunders bevegelsesfrihet. Ifølge hundeloven kan de kun være løse om de følges og kontrolleres, eller er forsvarlig inngjerdet, og det er båndtvang i deler av året. Bånd, inngjerding, bur og stengte dører er i daglig og utstrakt bruk i mange norske hundehold. Det er dessuten vanlig å oppdra hunden slik at den tilpasser seg menneskelige krav. Alt dette er effektive begrensninger for hunders naturlige atferd: Jaktatferd er vanligvis uønsket og hindres. Ingrid Tapper skriver at hunder er vel så gode jegere som noe annet rovdyr. Hun beskriver jaktatferdens mange og kom­pliserte delatferder. (Tapper, 2004, s. 129-134). Av dette følger at de fleste hunder antakelig ville jakte om de fikk velge fritt. Sosial atferd hindres eller begrenses av bånd, stengsler og innlærte kommandoer. Burbruk og innendørsliv begrenser svært mange hunders mulig­het til å bruke sine sanser, og sin fulle fysiske og mentale kapasitet. Anders Hallgren har gjort en (ikke-viten­skapelig) undersøkelse som viste at 33 % av de svenske hundene i undersøkelsen var aktive minst 6 timer pr. dag. 27 % var aktive 4-6 timer daglig (hvilte 18-20 timer) og 39% var i ro 20-24 timer daglig. (Hallgren, 1987). Når det gjelder atferder knyttet til de daglige fysiologiske behov er de også langt på vei underlagt menneskenes kontroll: Det er vi som bestemmer når, hvor og hvor ofte det skal spises, soves, tisses og bæsjes.

På den annen side: Mange hundeeiere aktiviserer hundene sine. Jakthundmiljøet i Norge er relativt stort og en fuglehund får utløp for normal atferd både under trening og på jakt. Likevel er det bare søksmomentet av jaktatferden som er relativt fritt for hunden, mens de øvrige deler av jakten er strengt kontrollert av jegeren. Andre aktiviserer hundene sine med lydighetstrening, agility, brukshundtrening eller en tur i parken eller i skogen, og kanskje får hunden leke med andre hunder. Da får hunden brukt et bredt atferds­spekter der både hodet, sansene og kroppen aktiviseres. I mot­setning til katten må hunden tilpasse seg menneskenes valg av tid, sted og type aktivitet. Tuan påpeker at lydighetstreningens mål kan være å over­vinne hundens ønsker og natur. Som ek­sempel bruker han en hund som blir bragt sulten inn blant tilskuere, får plassert favoritt­maten foran seg og blir kommandert i ”sitt” i fire minutter, med eieren ute av syne. (Tuan, 1984, s. 107). Den største friheten har hunder kanskje i behold når det gjelder kropps­pleie og enkelte refleksatferder. Det er fortsatt nokså fritt frem for å vaske seg, nyse og spy på eget initiativ.

Seksuell atferd og ”familieliv” - Hunders seksuelle og reproduktive atferd er strengt kontrollert av oss mennesker. Norsk kennelklubs (NKK) omfattende system med stambok­føring, rasestandarder og utvelgelse av avlsdyr etter gitte kriterier, viser hvor viktig man mener det er å kontrollere hun­ders seksuelle atferd. I boken Genetikk, avl og oppdrett gir NKK detaljerte råd og ret­nings­­linjer for hvilke hunder som bør få utøve naturlig reproduktiv atferd. (Indrebø, 2005). I raseavl er det oppdretter som avgjør hvem som får parre seg. Også blant den vanlige hunde­eier er det vanlig å regulere hundens seksualitet. Som regel skjer dette ved å hindre parring, men kastrasjon og medisinering brukes også. Delatferd knyttet til løpe­tiden vil bestå, men hundene hindres i å utføre hele atferds­sek­vensen: Tispa får løpetid og hannhunden viser seksuell interesse, men utover dette hindres all atferd i kjølvannet av den seksuelle kontrollen. Et stort spekter av atferder knyttet til drektighet, fødsel, diegiving, valpestell og oppdragelse hindres for de fleste hunder. Det er dessuten menneskene som kontrollerer når valpetiden er slutt: Det er normalt at valpene selges og leveres når de er omkring åtte uker gamle. Å avslutte omsorgen og oppdragelsen og oppgi små valper er selvfølgelig ikke normal hundeatferd.

Kommunikasjon og sosialt liv - Ingrid Tapper understreker hvor viktig kommunika­sjon og samhandling mellom hunder er. Hun skriver at hunder har et stort behov for å leve sammen med andre hunder, og har en tilsvarende stor evne til å kommunisere. (Tapper, 2004, s. 55). Det er vanskelig å finne statistikk på gjennomsnittlig antall hunder pr. husstand, men det er likevel ikke vågalt å påstå at svært mange norske hunder lever uten andre hunder i familien i hele eller store deler av livet. Dette betyr at disse fratas muligheten til å utøve kom­munikativ atferd med andre hunder i samme flokk/familie. Mange av disse møter selvfølgelig andre hunder når de er ute på tur, og det er rimelig å anta at mange også får leke løse sammen. Det er likevel viktig å gjenta at Tapper mener hunder har et stort behov for å leve sammen med andre hunder. Dette krever andre atferder og en rikere kom­mu­nika­sjon enn bare å møtes mer sporadisk og tilfeldig på tur. Hunder som bare får hilse i bånd får selvfølgelig ytterligere redusert frihet til kommunikasjon. En hund som lever i en men­neske­familie har en rik mulighet til kommunikativ atferd med mennesker, men dette kan ikke erstatte hund-hund-kommunikasjon. Gry Løberg skriver at sosialisering mellom arter ser ut til å være noe annet enn sosialisering på egen art. Hun refererer til Dehasse og sier at om det er flere arter til stede har hunder lettere for å sosialisere på egen art fremfor andre arter. Hun på­peker også at sosialiseringen ikke lar seg så lett generalisere på en annen art. (Løberg, 2007, s. 36-37). 

Eksemplene ovenfor viser at hunder i Norge har en betydelig innskrenket frihet til å utøve normal atferd. Sammenligningen med katten illustrerer dette godt. I § 23 i forslaget til ny lov om dyrevelferd står det om dyrs levemiljø at dyr skal  ”holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd”. Gjennom­gangen ovenfor antyder at behovet for hvile er ivaretatt for de fleste norske hunder, en god del eiere aktiviserer og mosjonerer hunden selv om det kan variere mye hvor mye tid som brukes på dette. De færreste hunder får utøve et bredt spekter av normal atferd som å jakte fritt, reprodusere seg fritt, eller ha fri og uinnskrenket sosial omgang med andre hunder.