På streif logo

hund som bjeffer

Stopp bjeffingen!

Det er normalt at hunder bjeffer, og noen raser bjeffer mer enn andre. Her får du vite mer om årsaker til bjeffing og tips om hvordan du kan trene og forbygge for å få slutt på bjeffingen.

Masebjeffing - bjeffing for å få oppmerksomhet

Dette er en høy, lys bjeffing, som er rettet mot en person. Hunden virker ivrig, oppspilt og vennlig, men bjeffingen kan også slå over i småbiting, hopping osv. Hunden maser fordi den "vil noe". Oppmerksomhetsbjeffing oppstår fordi hunden har lært at den kan bjeffe/mase seg til oppmerksomhet og aktivitet. Dette kan skyldes at hunden får for lite aktivitet, eller motsatt: at den er oppspilt og har vanskelig for å roe seg ned.

HAR DU VALP - sørg for at den aldri får mase seg til aktivitet og oppmerksomhet. Da vil ikke problemet oppstå

TILPASS AKTIVITET OG RO: Om hunden får for lite aktivitet må du øke mengden turer og aktiviteter. Om du derimot har gitt hunden variert og tilstrekkelig aktivitet i løpet av dagen skal du ikke øke aktiviteten ytterligere. Da har du antakelig en energisk hund som har vanskelig for å roe seg ned etter aktivitet, - og du må hjelpe den å roe seg.

IGNORERING: Oppmerksomhetsbjeffing skal ignoreres. Absolutt ingen oppmerksomhet skal rettes mot hunden når den bjeffer for å få oppmerksomhet. Kjefting, hysjing, strenge blikk, oppgitte sukk og banning ER oppmerksomhet og hunden har oppnådd det den vil. Kjefting og ”nei-ing” er kanskje ikke direkte hyggelig for hunden, men for en hund som kjeder seg er det bedre enn at det ikke skjer noe i det hele tatt. Når du ignorerer hunden oppfører du deg som om den ikke eksisterer.

En hund som tidligere har fått oppmerksomhet for bjeffing vil bli verre før den blir bedre. Ikke gi opp om bjeffingen blir mer intens i starten av treningen. Oppmerksomhetsbjeffing som ignoreres vil være en tålmodighetsprøve i starten, og du kan tro at treningen ikke virker. Husk at når hunden først har fattet poenget vil du være kvitt problemet for godt. Hvis du ikke klarer å være konsekvent er det sterkt å fraråde å prøve denne formen for trening, fordi det vil forsterke bjeffingen ytterligere. Hvis du ikke er konsekvent vil hunden lære at bare den er utholdende nok (!) får den viljen sin (=oppmerksomhet).

TIME-OUT: Når oppmerksomhetsbjeffingen ikke virker lenger kan en oppfinnsom valp/hund finne på andre ting for å få oppmerksomhet. Den begynner å bite på ting (da pleier mor å reagere!), den kan bite seg fast i buksebeinet til far (da pleier far å reagere!) eller den kan begynne å bjeffe på lillebror i stedet (da pleier lillebror å begynne å gråte og da kommer både mor og far styrtende!). Slike intenst oppmerksomhetssøkende valper/hunder kan utstyres med ”valpesnor”, dvs. en snor som henger fra halsbåndet, og som eier rolig tar tak i og leder valpen bort til f.eks. en krok som er festet i veggen, eller binder hunden i et bordbein. Denne fastbindingen skal ikke være en straff, men en time-out som hjelper valpen å roe seg ned.

Når hunden gir opp bjeffingen og har vært rolig en stund – ja da må du ikke glemme å belønne den – med oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten bør være rolig: Stryk og kos med hunden, gi den en godbit og ros den med blid, lav stemme.

 

Forventningsbjeffing, bjeffing på grunn av glede, lek, oppspilthet

Dette er en høy, skarp/tynn og ofte vedvarende bjeffing. Dette kan være i møte med andre hunder eller folk den liker og kjenner, eller det kan være når den ser signaler som tyder på tur og trening med eier, eller når maten står i matskåla på kjøkkenbenken. Forventningsbjeffing er et høylytt tegn på stress eller oppspilthet hos hunden. Forventingsbjeffing utløses når hunden kommer i en kjent situasjon der den har erfaring med at det vil bli aktivitet, moro eller noe godt å få.

IGNORERING: Den mest effektive og varige måten å forebygge eller hindre forventnings-bjeffing på er å gi hunden det motsatte av det den ønsker å oppnå med bjeffingen: Hunden bjeffer for å komme i aktivitet. Det vil da være supereffektivt å ignorere atferden og forholde seg helt passiv så lenge hunden bjeffer. Når den etter hvert roer seg ned belønnes den med det den ønsker mest av alt – å komme i aktivitet.

Eksempel 1: Du går ut i gangen og begynner å kle på deg. Hunden får forventninger om at ”jippi, nå skal vi på tur”, kommer styrtende ut i gangen og begynner å bjeffe. Da går du inn i stua og setter deg ned med avisen. Først når hunden er rolig fortsetter du påkledningen. Hver gang hunden girer seg opp og bjeffer, ”svarer” du med inaktivitet.

Eksempel 2: Du har en matglad hund som bjeffer i vilden sky allerede når du begynner å gjøre klar hundematen. Den holder det gående til den får maten sin. Gi hunden det motsatte av det den ønsker: Sett deg i stua med avisen og la hunden bjeffe i vilden sky. Til slutt vil den gi opp og finne på noe annet. Da går du rolig og gir den maten. Hvis det at du reiser deg er nok til å den begynner å bjeffe igjen, ja da setter du deg ned igjen.

Dette vil være en tålmodighetsprøve de første gangene, men når hunden først har fattet poenget vil du være kvitt problemet for godt om du selv er konsekvent. Hvis du ikke klarer å være konsekvent er det sterkt å fraråde å prøve denne formen for trening fordi det vil forsterke bjeffingen ytterligere. Hvis du ikke er konsekvent vil hunden lære at bare den er utholdende nok (!) får den viljen sin.

Om man er bevisst på dette fra første dag man har valpen i hus, vil valpen ikke utvikle forventningsbjeffing. En valp som allerede har lært at den oppnår det den vil med bjeffingen sin, vil kunne være mer krevende. Rådet til eier er da å utstyre seg med store mengder tålmodighet og godt humør, samt kaffe og stabler med aviser.

AVLEDNING: Du kan avlede hunden ved å gjøre den opptatt med noe annet før situasjonene hvor bjeffingen oppstår. For eksempel ved matsituasjonen kan du gi valpen/hunden en dorullhylse med godbiter gjemt inni som den kan bruke energien sin på å få ut i stedet for å bruke energien sin på å bjeffe. Dette er bare effektivt om hunden da faktisk velger å drive med det andre du tilbyr mens du gjør klar maten.

 

Alene-ute-bjeffing

Dette er en vedvarende eller mer sporadisk bjeffing, som kan opptre vanemessig i visse situasjoner, ofte er det om hunden er alene ute, f.eks at den står i bånd eller i hundegård. Hunden kjeder seg, eller den kan være engstelig for å være alene.

GRADVIS TILVENNING: Hunder er sosiale dyr som helst vil være sammen med flokken sin, og mange misliker å stå alene ute. Har man mer enn en hund går det ofte bra fordi de er flere sammen, men en hund må trenes på å være alene ute, på samme måte som man driver hjemme-alene-trening med en valp/hund som skal være alene hjemme (inne). Dette er gradvis tilvenning der man lærer hunden å være rolig og å føle seg trygg alene ute.

AVLEDNING: En annen utfordring ute er at hunden lettere reagerer på omgivelsene, den kan bjeffe på lyder, folk, småfugl og alt som beveger seg. Dette kan bli en måte for hunden å underholde seg selv på. Har man en hund som bjeffer lett må man være mye ute med hunden i starten og stoppe den hver gang den får lyst til å bjeffe. Det kan gjøres ved å være i forkant av situasjonen og f.eks. gi den en kommando som gir den noe annet å tenke på. Det kan være "gå og legge seg", der hunden legger seg på en fast favorittplass. Kommandoen må selvfølgelig være veldig godt innlært på forhånd. Poenget er at hunden skal lære å slappe av ute, etterhvert også når den er alene.

 

Frustrasjonsbjeffing

Dette er bjeffing som kan bli temmelig intens. Hunden kan være målrettet - den viser at den vil noe, men hindres, f.eks. fordi den er i bånd. Frustrasjonsbjeffing kan også vises som mer målløs bjeffing, f.eks. når hunden står ovenfor et problem den ikke forstår hvordan den kan løse. Enkelte treningsformer kan i en periode utløse slik bjeffing, inntil hunden forstår at den må jobbe for å løse problemet.

Slik bjeffing oppstår gjerne når hunden ikke skjønner hva som forventes av den eller når den fysisk hindres fra noe den har lyst til. Dette er et tegn på at hunden settes i en situasjon den ikke er trent for. Hadde hunden visst hva den skulle gjøre i situasjonen, ville den jo heller ikke vært frustrert.

Eksempel - møter andre hunder på tur:

1. Når hunden ikke har nok erfaringer med hvordan en skal gå fram når den møter andre hunder på tur, så bjeffer den fordi den er frustrert i en situasjon som den synes er litt vanskelig (hunden skjønner ikke hva som forventes av den).

2. Hunden har erfaring med aktivitet og moro med andre hunder. Når den ser andre hunder bjeffer den av forventning. Om den er i bånd og fysisk holdes igjen vil bjeffingen (etter gjentatte erfaringer) kunne gå over i frustrasjonsbjeffing (hunden hindres fysisk fra noen den har lyst til).

Den beste (og eneste?) måten å forebygge frustrasjon på er å ikke sette hunden i en situasjon før den er trent for det. Hvis hunden ikke er trent til å takle en situasjon men likevel havner i en, skal den umiddelbart tas ut av situasjonen. I begge tilfeller i eksemplene over vil du måtte lære hunden hvordan den skal oppføre seg når den treffer andre hunder. Passeringstrening med gode belønninger for rett atferd er en nøkkel her! 

 

Stressbjeffing

Bjeffing kan være et symptom på stress, hvor hunden egentlig ikke har noen grunn til å bjeffe annet enn at den er litt mer opphisset enn vanlig. Noen typer hunder og raser er her mer vanlige enn andre. For det første gjelder det de hundene som går lett opp i stress, som blant annet er gjeterhunder, for det andre er det de rasene som har lavere terskel for å bjeffe enn andre.

ROLIG-TRENING: Her må du jobbe med årsaken og ikke symptomet. Årsaken til bjeffingen er stress, så du må finne en måte å roe valpen/hunden din ned i situasjonen, eller aller helst ta en rolig-økt før stresset har kommet så høyt at bjeffingen begynner.

 

Varsling

Mange hunder bjeffer for å si fra til flokken sin at det er noe som skjer. De bjeffer for eksempel når det ringer på døra hjemme, når de hører lyder ute eller noen går for nær bilen der hunden sitter. Hunden kan også løpe langs hagegjerdet og bjeffe på forbipasserende. En vanlig familiehund bør lære at det er eier som har ansvaret for å passe på hus og hjem. En hund som tar på seg hovedansvaret for å passe på vil ikke få ro hjemme, den vil i verste fall alltid være på alerten å lytte etter lyder og se etter bevegelser. Overdreven varsling er svært stressende for en hund.

IGNORERING: Vokting/varsling kan IKKE trenes vekk gjennom ignorering, fordi atferden er selvforsterkende.

FOREBYGGING: Varsling er instinkt og altså en atferd mange hunder/hunderaser er sterkt genetisk disponert for. Dette betyr at atferden vil utløses lett og kan være en utfordring å dempe for eier. Det er viktig å forebygge på valpestadiet, fordi atferden fort forsterkes ytterligere gjennom læring. En valp/hund med tendenser til varsling må skjermes. Den bør ha uteplass som er godt skjermet fra vei med trafikk og ferdsel. Om uteplassen ikke kan skjermes godt nok, bør valpen aldri være alene ute. Innendørs bør valpen også fratas kontroll og oversikt over bevegelser og lyder utenfra.

AVLEDNING: Tren inn en øvelse som ikke kan kombineres med bjeffing, for eksempel dekk (de fleste hunder vil ikke bjeffe når de ligger/dekker). Tren lystbetont og slik at valpen kan øvelsen svært godt, valpen skal ”elske” å klaske ned i dekk. I potensielle vokte-/varsle­situasjoner må eier prøve å være forutseende slik at tiltak kan settes inn før eller idet valpen begynner å bjeffe. Kommander valpen i dekk og ta en morsom treningsøkt. Hjemme kan man lære valpen at ringing i dørklokka betyr at den skal gå på plassen sin og legge seg. Dette skal den selvfølgelig gis masse ros og belønning for. Valpen bør lære at det er eiers oppgave å ta imot gjestene i døra og slik passe på at alt er ok. Valpen skal bli på plassen sin til gjestene har kommet inn. Dette er vanskelig for en hund (husk at det å løpe fram og hilse på gjestene er en belønning for hunden!) så den bør bindes eller trenes godt. Etter hvert vil valpen få innøvd at den skal ligge på plassen sin når gjestene kommer, og den får hilse først når eier har tatt imot de fremmede.

 

Vokting/forsvar

Forsvarsbjeffing er en mørk, dyp bjeffing som hunden bruker når den skal passe på noe, for eksempel en hund som passer på huset. De kan også knurre. Da betyr bjeffingen: "Her vokter jeg, så bare pass deg!" En hund som er satt i en situasjon der den forsvarer seg selv, familiemedlemmer eller gjenstander er ikke noe fremmede skal gå bort til, og ikke alltid familiemedlemmer heller.

FYSISK FORHINDRING: En hund bør ikke settes i en situasjon der den kan gå i forsvar. En hund av en rase med mye vakt/vokting bør f.eks. ikke bindes foran husets inngangsparti. Da vil den fort finne ut at her er det jeg som bestemmer hvem som skal få slippe inn.

SØK EKSPERTHJELP: Om en voksen hund forsvarer tyggebein, mat eller gjenstander er dette noe som kan trenes på for å få det bedre. Det er ikke noe en vanlig hundeeier skal prøve å trene på selv. Ta kontakt med en atferdsekspert for å få hjelp! Forhør deg gjerne på nett for å få innspill til hvem som er flinke atferdseksperter i ditt distrikt.

FOREBYGG PÅ VALPESTADIET: Valper kan også knurre litt og passe på mat eller andre ressurser. Det er normal valpeatferd som går over av seg selv dersom man ikke skaper konflikt med valpen. Dette er atferd som kan ignoreres, slik at man gir valpen tillit til at eier ikke er en trussel. Når valpen har fått maten sin skal den få spise i fred osv. Valper er ofte litt kleptomane, "stjeler" ting, og vet ikke forskjell på mitt og ditt. Du kan avlede valpen slik at den frivillig gir fra seg "byttet" sitt. Hvis valpen når den vokser til viser at det mener mer alvor med å forsvare ressurser, så bør du søke eksperthjelp. Vokting og forsvar kan ofte løses ganske greit om man vet hvordan det kan gjøres, men det er ikke noe en uerfaren hundeier eksperimenterer med å løse på egenhånd.

 

Angst/redsel

Hunder kan bjeffe når de er redde. Det typiske er små valper som stenges alene uten å ha tilstrekkelig trening og indre trygghet. Angstbjeffing er selvfølgelig enda verre enn frustrasjonsbjeffing for valpen/hunden.

BYGG OPP HUNDENS GENERELLE SELVTILLITT: En selvsikker hund takler lettere litt skumle situasjoner. Gjør litt utfordrende ting sammen med hunden som den liker og ikke er redd for.

GRADVIS TILVENNING: Hunder skal ikke settes i angst­fremkallende situasjoner. Om hunden er redd i gitte situasjoner skal den gradvis trenes til å takle utfordringene. Det er eksempelvis unaturlig for et flokkdyr å forlates alene og for alle valper kreves det derfor gradvis trening.
En hund som bare er litt engstelig fordi den opplever noe nytt litt skummelt for første gang, bør fritt få undersøke det den ble redd for. Det er en del av treningen at valpen gis anledning til å finne ut hva det skumle er, og oppdage at det ikke var så farlig allikevel. Ikke legg press på valpen, ikke lokk eller "lur", men la den undersøke i sitt eget tempo. Vær passiv selv, eller ”passivt oppmuntrende”.

Noen hunder er redde for andre hunder eller mennesker, og bjeffer når den ser disse. Hunden bjeffer da som oftest både for å si fra at den er redd, men mest for å skremme bort det den syns er skummelt. De fleste mennesker går langt unna hunder som utagerer, og dermed oppnår hunden det den vil med bjeffinga si, og vil derfor også fortsette med det.

En hund som er redd skal trenes til å gradvis takle det den er redd for. Om bjeffingen er et symptom på redsel, vil naturlig nok bjeffingen forsvinne om redselen forsvinner. Bjeffingen kan således faktisk være et barometer for hvor redd den aktuelle hunden er i de ulike situasjonene den er i i hverdagen sin.

IGNORERING: Når valpen blir litt eldre/unghund kommer den i det hundefolk uhøytidelig kaller ”spøkelsesalder”. Det er både rase- og individavhengig når denne perioden inntreffer, men selv valper som til nå har vært uredde begynner plutselig å reagere på ting den knapt har lagt merke til tidligere. Den ser spøkelser ved høylys dag J. Dette er en periode som går over av seg selv. Ikke lag noe nummer av hundens redsel, lat som ingenting, ikke press hunden bort til det den er redd for om den ikke selv finner ut av situasjonen. Hvis hunden ikke vokser av seg dette eller atferden bare blir verre og verre så ta kontakt for å få hjelp til hva du kan gjøre.

 

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet i samarbeid med Merete Kristensen i Side ved side. Den er omarbeidet og tilpasset På streif av Kari Isingrud,04.05.2017